Anmeldelse: Ra.One (2011)

RA.ONE VISES 6. MAI P LILLEHAMMER KINO

Jeg er ikke noe srlig kjent med Bollywood, men da Troms Internasjonale Filmfestival satte opp Ra. One, hvor sci-fi-sjangeren er blitt integrert inn i Bollywood-konvensjonene og blitt kjent som Bollywoods dyreste blockbuster noensinne. Om dette hres latterlig ut, er det fordi det er det, men den hindrer den absolutt ikke i vre fantastisk underholdning.

Til tross for hva eksponeringsnivet kan f oss til og tro er ikke Hollywood den strste filmindustrien i verden. Selv om Hollywood fortsatt dominerer inntekter og eksport, utkonkurrerer Bollywood amerikanerne ved slippe nrt dobbelt s mange filmer hvert r. Grunnen til at de indiske storproduksjonene likevel ikke er fremtredende i vr egen filmkultur ligger i at de fleste av Bollywoods konvensjoner er fremmed for oss, og kan derfor lett bli forvirrende. Det vi hrer om dem er for det meste at de er pretensise, og fylt med romantikk og spontane dansenumre, s nr det viser seg at Bollywoods dyreste produksjon er mer eller mindre direkte inspirert av vestlige blockbustere vil den logiske tankegangen vre kombinere ideene om Bollywood og Hollywood.

Den mest vanlige reaksjonen fra et vestlig publikum vil nok derfor vre se p dette konseptet som en latterlig kulturmiks. De vil ha rett. Med sin veldig kritiske mottagelse i hjemlandet, sin latterliggjorte mottagelse i utlandet og en snittkarakter p 4.8 p IMDb er Ra. One ikke lett stille seg positiv til. Det er derfor nyaktig dette jeg vil gjre.

La meg f dette sagt frst: Ra. One er bare det enkeltindividet legger i den. Selv om jeg personlig finner filmen utrolig kul, har Ra. One har en s lang liste med problemer at om jeg skulle utdypet alt som er galt med den, ville denne artikkelen bli lenger enn de fleste finner behagelig lese.

Den mislykkede spilldesignernerden Shekhar m finne opp et revolusjonerende spill for at kompaniet ikke skal bli omgjort til en restaurant, og bruker snnens id om et spill hvor antagonisten er uslelig. Komplikasjoner oppstr, nr skurken Ra. One bryter seg ut av mediet og drar til vr verden for drepe Shekhars snn, og avslutte et pbegynt spill. Verdens eneste hp er spillets helt, G. One. Alt dette er basert p regissr Anubhav Sinhas tresiders historie inspirert av en reklame han s.

Dette er ikke bare et plot som ble oppbrukt med en gang allmennheten forsto hvordan internett fungerte, det er til tider bare direkte kopiering fra mer kjente filmer. Filmens andre halvdel er for eksempel Terminator 2, som iblant blir avbrutt av musikknumre. Skal man frst stjele, kan man like gjerne ta fra de beste. Noen andre gode eksempler er TRON, Superman-filmene, diverse andre superheltfilmer, og minst n film om et lpsk tog. Sinha omtaler selv filmen sin som en av de mer originale superheltfilmene.

Et annet av Ra. One sine fremtredende elementer er den evige, lite subtile produktplasseringen. Allerede fr filmen starter er det ikke mindre enn tre sider av sponsorenes logoer. Og som om det ikke var nok er det noen ekstra linjer med tekst som viser til en rekke med Public Service Announcements som blir gjentatt flere ganger i tilfelle vi glemmer dem i lpet av 135 minutters spilletid. Alle bilene er av samme merke, og et av filmens emosjonelle klimakser handler om at ryking er farlig.

Den eneste av skuespillerne som virkelig driver dette er Shah Rukh Khan, som spiller dobbeltrollen som nerden Shekhar og superhelten G. One. Khan er visstnok kjent som Kongen av Bollywood. Ansiktsmimikken og kroppssprket Khan utviser i de to fullstendig forskjellige rollene viser at han er uten tvil en av de beste, s selv om dialogen hans er cheesy nok til at musene begynner lukte det, har han stor nok autoritet til bre filmen p egne skuldre. Han leder ogs et knippe meget interessante dansenumre som i kjent Bollywood-stil hopper ut fra det bl. Jeg hadde definitivt ikke ventet en indisk rap-versjon av Stand by Me, eller se Akon kreditert p to av sangene.

Det er derimot ett stikkord som redder Ra. One: Selvironi. Midt oppi dansenumre og cheesy skuespill ligger det en viss parodisk tone. Det er en helt spesiell underholdning som blander so bad it?s good-sjangeren, hvor uforutsette yeblikk av lav kvalitet gir en egen form for moro, sammen med fantastiske, tegneserielignende actionscener som kan sammenlignes med for eksempel Scott Pilgrim vs the World. Nr helten for eksempel lper p siden av et tog, mens han roper Don?t try this at home til ungene han passerer, og indisk rockemusikk spilles i bakgrunnen er det vanskelig unng fryde seg. Jeg var tydeligvis heller ikke den eneste som nt det, da flere scener fikk applaus fra salen, og latterbrlene var langt fra sjeldne.

Det som derimot er det interessante er hvordan dette ikke ville fungert noe annet sted. Mye av appellen er, som nevnt, hvordan en blockbuster som dette ikke passer fullstendig inn i Bollywood-systemet. Om den hadde blitt laget i Japan ville ingen blitt overrasket, og om den hadde hatt opprinnelse i USA ville det vrt en alt for penbar parodi. Mtet mellom Bollywood og Hollywood gjr hybridfilmen til en humoristisk sjeldenhet jeg hper p se mer av i fremtiden. Nr jeg ser p denne bakgrunnen ville jeg ikke blitt overrasket om Ra. One ender opp som en kultfilm.

For oppsummere: Nr man stjeler elementer fra de beste og caster kongen, kan resultatet fort bli god underholdning, spesielt om man velger en handling publikum allerede fant latterlig i det yeblikket allmennheten forsto at informasjonsmotorveien ikke var en faktisk motorvei p innsiden av datamaskinene. Ra. One er latterlig og usammenhengende, og jeg elsker den for det. Det er en filmopplevelse jeg kan anbefale til alle som vet nyte en film for den underholdningen den er.


Karakter: Ni av ti.

Se ogs Three Monkeys-episoden fra TIFF hvor vi diskuterer filmen:

Kinofilmer 2012

And so it begins. Som rene fr vil denne listen oppdateres s ofte som mulig, og vil inneholde alle filmene jeg har sett p kino i 2012.

05.01 - Mte i Toscana
05.01 - The Girl with the Dragon Tattoo
06.01 - Arietta
06.01 - Nader og Simin - Et brudd
06.01 - Sherlock Holmes: A Game of Shadows
08.01 - Hysteria
10.01 - Shame
10.01 - Lion King 3D
12.01 - Moneyball
16.01 - My Week with Marilyn
17.01 - The Darkest Hour
18.01 - J. Edgar
27.01 - Pus med Stvler
27.01 - The Descendants
27.01 - Tinker Tailor Soldier Spy
28.01 - Mission Impossible - Ghost Protocol
30.01 - The Descendants
30.01 - Tinker Tailor Soldier Spy

01.02 - War Horse
03.02 - The Iron Lady
03.02 - Chronicle
04.02 - En katt i Paris
05.02 - Puss in Boots
10.02 - Star Wars: Episode I - The Phantom Menace
17.02 - Thale
18.02 - This Means War
18.02 - Young Adult
22.02 - Young Adult
22.02 - Thale
25.02 - The Artist
27.02 - The Ides of March

06.03 - Kompani Orheim
09.03 - The Artist
09.03 - Into the White
09.03 - The Devil Inside
11.03 - Martha Marcy May Marlene
13.03 - John Carter
16.03 - Hugo
26.03 - Fuck Up
28.03 - The Hunger Games
29.03 - The Hunger Games

07.04 - Mirror Mirror
07.04 - Iron Sky
07.04 - The Gray
09.04 - The Hunger Games
09.04 - American Pie: Reunion
10.04 - Polisse
16.04 - Battleship
17.04 - Titanic

03.05 - The Avengers
06.05 - The Cabin in the Woods
08.05 - The Avengers
11.05 - The Cabin in the Woods

Filmklubb, Cinematek, diverse festivaler osv.
08.01 - The Land Before Time (1988)
08.01 - Watership Down (1978)
26.01 - West Side Story (1961)

01.02 - Venus Noir (2010)
02.02 - Pauline p Stranden (1983)
09.02 - Charade (1963)
23.02 - Once upon a Time in America (1984)

15.03 - Ro.Go.Pa.G (1963)

06.05 - Ra.One

Troms Internasjonale Filmfestival
19.01 - Hatet
19.01 - Attack the Block
20.01 - Scabbard Samurai
20.01 - Skjult
21.01 - Elena
21.01 - Hi-So
21.01 - Ra. One
22.01 - Generation P
22.01 - The Sons of Great Bear
22.01 - Faust
22.01 - Tomboy

Amandus-festivalen
27.03 - Varg Veum - Kalde Hjerter
27.03 - Arme Riddere

I 2011 s jeg 467 filmer (Komplett liste)

Jeg var usikker p om jeg kom til konstant huske skrive p denne listen, men jeg husket det gjennom hele ret, og fra begynnelsen av juli begynte jeg ogs notere ned karakterer p alt jeg s. Jeg kommer til gjre det samme for 2012. Mlet for 2011 var egentlig gjennomsnittlig to filmer daglig, men det ble ganske fort et ml jeg mtte si meg tapt p, og endte opp med godta et gjennomsnitt p 1,27. Jeg satser p se mye mer i r.

Januar
1. The Thing from Another World
2. The Manster
3. Hercules and the Masked Rider
4. Lycanthropus
5. The Girl Who Leapt Through Time
6. The Happening
7. Tom Greens Subway Monkey Hour
8. Little Fockers
9. The Town
10. Kongen av Basty
11. The Tourist
12. Om Guder og Mennesker
13. Primer
14. The Fifth Element
15. Dr. Horrible's Sing-Along Blog
16. Tomme Tnner
17. Chronicles of Narnia: Voyage of the Dawn Treader 3D
18. Tomme Tnner 2
19. Tamara Drewe
20. The Bridge on the River Kwai
21. Frozen
22. Morning Glory
23. Mrke Sjeler
24. Jackass 3D
25. Wayne's World
26. Wayne's World 2
27. Astro Boy
28. Another Year
29. The Tourist
30. Saw
31. Saw 2
32. Saw 3
33. The Secret of Nimh
34. An Education
35. Easy A
36. Get Low
37. Somewhere
38. How to Train Your Dragon
39. Legion
40. Varg Veum - Svarte Fr
41. The Green Hornet 3D
42. Buried
43. Eternal Sunshine of the Spotless Mind
44. Vampires Suck
45. Botched
46. The Elephant Man
47. Skyline
48. Broadcast News
49. Enter the Void
50. Love and Other Drugs
51. Burlesque
52. Piranha 3D
53. The Toxic Avenger 2
54. Winter's Bone

Februar
55. Kniven i Vannet
56. Essential Killing
57. Dlug
58. En Magisk Sommer
59. BLACK SWAN!
60. Det Magiske Treet
61. Et helt nytt liv
62. BLACK SWAN!
63. Tangled
64. BLACK SWAN!
65. The Quiz Show
66. BLACK SWAN!
67. Behind the Mask
68. BLACK SWAN!
69. Saw 4
70. Saw 5
71. Saw 6
72. Tideland
73. Unknown
74. The Godfather
75. The King's Speech
76. 127 Hours
77. Saw 7 3D
78. Den Frie Vilje
79. Mannen som Elsket Yngve
80. Jeg Reiser Alene
81. The Fighter
82. Tropic Thunder
83. Tron
84. Silence of the Lambs
85. Birdemic
86. The Hunchback of Notre Dame
87. Clash of the Titans
88. The Godfather: Part II
89. The Graduate
90. Tangled
91. Starship Troopers
92. True Grit
93. Gulliver's Travels 3D
94. BLACK SWAN!
95. Nra Livet
96. Total Recall
97. Suspiria
98. BLACK SWAN!
99. Fjellet
100. Biutiful
101. The Truman Show <3
102. The Little Mermaid
103. The Social Network
104. The Hunchback of Notre Dame
105. Titanic
106. Ice Age

Mars
107. The A Word
108. Galaxy Quest
109. Just Go with It
110. Gone with the Wind
111. Scream
112. Rango
113. Black Narcissus
114. Rango
115. Carrie
116. BLACK SWAN!
117. The Room
118. Unbreakable
119. The Room
120. Requiem for a Dream
121. Sky High
122. The Big Lebowski
123. Let the Right One in
124. We Want Sex
125. The Housemaid
126. David Wants to Fly
127. nglagard - Alle gode ting er tre
128. Jrgen + Anne = Sant
129. Pax
130. I Am Number Four
131. Edward Munch
132. Pax
133. Norwegian Wood
134. No Strings Attached
135. I Am Number Four
136. Planet of the Apes
137. Beneath the Planet of the Apes
138. Escape from the Planet of the Apes
139. Pax
140. The Graduate
141. Justin Bieber: Never Say Never 3D
142. Bolt
143. The Princess and the Frog
144. Birdemic
145. Leoparden
146. Fantastic Mr. Fox
147. The Mask
148. Amors Baller
149. The Adjustment Bureau
150. The Way Back
151. Conquest of the Planet of the Apes
152. Battle for the Planet of the Apes
153. Rubber
154. Klovn - The Movie
155. Planet of the Apes
156. Beetle Juice
157. Adaptation
158. Funny People
159. Akira
160. Sleepy Hollow
161. Pit and the Pendulum

April
162. Lady Snowblood
163. Waste Land
164. Red Riding Hood
165. Ume4Ever
166. Hot Shots
167. Apocalypse Now Redux
168. De Andres Liv
169. A Vampire's Kiss
170. Oil City Confidential
171. Hot Shots: Part Deux
172. A Christmas Carol
173. Varg Veum: Ddens Drabanter
174. Hobo with a Shotgun
175. World Invasion: Battle Los Angeles
176. Unstoppable
177. Amlie
178. Goodbye Bafana
179. Landsbyen p Toppen av Fjellet
180. Trolljegeren
181. Hjelp, vi er Russ
182. It Happened One Night
183. Castaway on the Moon
184. Route Irish
185. Sucker Punch
186. Speed
187. Battle Royale
188. Saras Nkkel
189. Water for Elephants
190. The Eagle
191. Castaway on the Moon
192. Fjols til Fjells
193. Dead or Alive
194. Machete
195. The DaVinci Code
196. 2012
197. Scream 2
198. Scream 3
199. Scream 4
200. Mr. Deeds Goes to Town
201. Thor 3D
202. El Mariachi
203. Desperado
204. Watchmen
205. Det Akutte Mennesket
206. Rdt Hjerte

Mai
207. The Truman Show
208. Tomorrow, When the War Began
209. Unknown
210. The Wizard of Oz
211. Mennesker i Solen
212. The Wizard of Oz
213. She's All That
214. Fast Five
215. Pi
216. Eddie og Suzanne
217. Once Upon a Time in Mexico
218. Arthur
219. Blue Valentine
220. Fast Five
221. The Room
222. The Fountain
223. The Shawshank Redemption
224. 9
225. Sanctum
226. Fargo
227. Platoon
228. Blue Valentine
229. Leon
230. The Untouchables
231. American Beauty
232. Ume4Ever
233. Pirates of the Caribbean: Curse of the Black Pearl
234. Pirates of the Caribbean: Dead Man's Chest
235. Avatar 3D
236. Pirates of the Caribbean: At World's End
237. Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides 3D
238. In the Heat of the Night
239. The Invention of Lying
240. The Hangover
241. Melancholia
242. BLACK SWAN!
243. BLACK SWAN!
244. BLACK SWAN!

Juni
245. The Hangover 2
246. X-Men: First Class
247. The Usual Suspects
248. X-Men: First Class
249. Kung Fu Panda
250. Days of Heaven
251. Humanit
252. Limitless
253. Monty Python and the Holy Grail
254. The Sorcerer's Apprentice
255. Paul
266. Conan the Barbarian
267. Priest
268. Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides
269. Vacation
270. Inside Man
271. Arthur and the Minimoys
272. Hard Candy
273. Transformers
274. Castaway on the Moon
275. Transformers 2: Revenge of the Fallen
276. Rd Rettferdighet
277. Love Potion Nr. 9
278. Resident Evil: Afterlife
279. Dark Floors
280. Vanilla Sky
281. Toy Story
282. Toy Story 2
283. Toy Story 3
284. A Bug's Life
285. Madagascar
286. Madagascar 2
287. Kill Bill
288. Back to the Future
289. Rango

Juli
290. The 41 Year Old Virgin Who Knocked Up Sarah Marshall and Felt Superbad about It 2/10
291. Green Street Hooligans 8/10
292. Beerfest 6/10
293. 10 Things I Hate about You 6/10
294. Kommandr Treholt og Ninjatroppen 5/10
295. The Social Network 9/10
296. Rio 6/10
297. Mulan 8/10
298. Tarzan 8/10
299. The Emperor's New Groove 7/10
300. Aladdin 7/10
301. Hercules 6/10
302. Harry Potter and the Philosopher's Stone 8/10
303. Harry Potter and the Chamber of Secrets 6/10
304. Harry Potter and the Prisoner of Azkaban 7/10
305. Harry Potter and the Goblet of Fire 6/10
306. Harry Potter and the Order of the Pheonix 6/10
307. Harry Potter and the Half-Blood Prince 4/10
308. Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 1 8/10
309. Dave Gorman's Googlewack Adventure 10/10
310. The Room 10/10
311. Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 9,5/10
312. BLACK SWAN! 10/10
313. Collateral 7/10
314. Point Break 4/10
315. Jackass 2 6/10
316. Jeg Reiser Alene 7/10
317. The Prestige 9/10
318. Tomcats 6/10
319. Night at the Museum 2 4/10
320. Dave Gorman's Googlewhack Adventure 10/10

August
321. Cedar Rapids 5/10
322. Gnomeo and Juliet 6/10
323. The Shawshank Redemption 9/10
324. Army of Darkness 8/10
325. Modern Times 7/10
326. A Clockwork Orange 9/10
327. Tucker and Dale vs Evil 9/10
328. Stewie Griffin: The Untold Story 5/10
329. The Powerpuff Girls Movie 8/10
330. Fanboys 6/10
331. Super 8/10
332. Bender's Big Score 5/10
333. The Beast with a Billion Backs 6/10
334. Bender's Game 6/10
335. Into the Green Wild Yonder 7/10
336. Perfect Blue 9/10
337. No Country for Old Men 7/10
338. Honey, I Shrunk the Kids 6/10
339. Cloudy with a Chance of Meatballs 8/10
340. Batman: Mask of the Phantasm 6/10
341. Ultimate Avengers 6/10
342. Defendor 7/10
343. Green Lantern: First Flight 7/10
344. Green Lantern 6/10
345. Rise of the Planet of the Apes 9/10
346. Captain America: The First Avenger 8/10
347. Super 8 7/10
348. Tangled 7/10
349. Memento 8/10
350. Rise of the Planet of the Apes 9/10
351. F Meg p, for Faen 5/10
352. Conan the Barbarian 3/10
353. Hodejegerne 8/10
354. Paranoia 6/10
355. Planet 51 4/10
356. Wild Zero 4/10
357. Oslo, 31. august 9/10

September
358. The Smurfs 2/10
359. Apocalypse Now 7/10
360. Zoolander 10/10
361. Pushwagner 8/10
362. Season of the Witch 3/10
363. Cowboys and Aliens 8/10
364. Vampyr 4/10
365. Hoodwinked Too 6/10
366. The Beaver 8/10
367. Escape from New York 7/10
368. Madea's Big Happy Family 5/10
369. Tree of Life 7/10
370. The Mummy 7/10
371. The Room 10/10
372. Tree of Life 7/10
373. Friends with Benefits 6/10
374. Blitz 4/10
375. All About Eve 7/10
376. Your HIGHness (get it?) 4/10
377. Snner av Norge 7/10
378. Star Wars: Episode IV 9/10
379. Star Wars: Episode V 10/10
380. Star Wars: Episode VI 8/10
381. Fright Night 7/10
382. Friends with Benefits 5/10
383. Le Havre 5/10
384. Jegerne - Falske Spor 6/10

Oktober
385. Crazy, Stupid Love 8/10
386. Double Indemnity 8/10
387. Crazy, Stupid, Love 8/10
388. Den Kjempestore Bjrnen 4/10
389. Babycall 6/10
390. Spy Kids 4 3/10
391. Johnny English Reborn 5/10
392. Babycall 4/10
393. Suburban Knights 7/10
394. Finding Ali 6/10
395. Babycall 4/10
396. The Dark Knight 10/10
397. Zombieland 8/10
398. Self Made 6/10
399. Beauty Day 7/10
400. The High Cost of Living 7/10
401. George Harrison: Living in a Material World 5/10
402. Drive 9/10
403. Beginners 7/10
404. Behold the Lamb 6/10
405. Confessions 8/10
406. Decleration of War 8/10
407. Tyrannosaur 4/10
408. Kill List 7/10
409. Conan O'Brien Can't Stop 7/10
410. Play 6/10
411. Drive 9/10
412. Killer Elite 3/10
413. Detective Dee and the Mystery of the Phantom Flame 8/10
414. Pina 3D 7/10
415. Crazy, Stupid, Love 8/10
416. A Complete History of my Sexual Failures 7/10
417. The Skin I Live in 8/10
418. She Monkeys 4/10
419. Sleeping Beauty 8/10
420. Super 9/10
421. Miss Representation 6/10
422. Hello! How Are You? 7/10
423. One Day 8/10
424. Bedevilled 4/10
425. Marathon Boy 6/10
426. In Time 8/10
427. Dark Horse 4/10
428. Once Upon a Time in the West 7/10
429. Dave Gorman's Googlewhack Adventure 10/10
430. Rocky Horror Picture Show 7/10

November
431. Annie Hall 7/10
432. The Adventures of Tintin 7/10
433. Drive 10/10
434. Doctor Zhivago 8/10
435. Contagion 6/10
436. The Thing 7/10
437. The Help 8/10
438. Fight Club 8/10
439. In Time 7/10
440. Le Samourai 5/10
441. Wendy & Lucy 5/10
442. Twilight 3/10
443. Twilight: New Moon 4/10
444. Adj, Solidaritet 8/10
445. Twilight: Eclipse 4/10
446. The Greatest Movie Ever Sold 8/10
447. Thelma and Louise 8/10
448. Twilight: Breaking Dawn Part 1 4/10
449. Twilight: Breaking Dawn Part 1 4/10
450. Three Colors: White 5/10
451. The Boondock Saints 4/10
452. Three Colors: Red 6/10
453. They Live 5/10
454. Psycho Beach Party 8/10

Desember
455. Real Steel 9/10
456. She's out of My League 4/10
457. A Clockwork Orange 10/10
458. A Clockwork Orange 10/10
459. A Clockwork Orange 10/10
460. A Clockwork Orange 10/10
461. A Clockwork Orange 10/10
462. A Clockwork Orange 10/10
463. Love Actually 8/10
464. Elling 9/10
465. They Still Call Me Trinity 7/10
466. Kong Curling 5/10
467. Oldboy 8/10

Topp 15 filmer 2011

S var enda ett over, og for et fantastisk filmr det har vrt! Akkurat som i fjor kommer det til vre filmer som originalt hadde premierer ret fr, da jeg gr etter de norske premieredatoene. Det betyr derfor at flere av Oscar-filmene som hadde premiere i februar er havnet p listen. Jeg flger ogs opp med en honorable mention for rets beste so bad it's good-film.

15. Pax (Honorable Mention, as I said)

I fjor var det Unstoppable som fikk denne for sitt virvar av cinematografi, men i r ble den lett toppet av Pax, som er et virvar p alle tenkelige mter. Jeg endte opp med se Pax tre ganger p kino, hvorav jeg fikk salen for meg selv p premieren. Det var ingen som ventet at den skulle bli god, den ble ikke p noen mte god, og jeg elsker den for det. Uansett hva som kommer neste r tror jeg det blir meget vanskelig overg denne. Pax er Norges The Room.
- Anmeldelse fra 19.03

14. Paul

Da jeg satte denne p den midlertidige listen over rets beste filmer trodde jeg den kom til bli en av dem som ble presset ut p grunn av plassmangel. Jeg vet ogs at Eivind kommer til si meg sterkt imot p at den i det hele tatt ligger p listen, med tanke p diskusjonen vr tidligere i r. Den lykkes p mange niver i det vre en film av nerder for nerder, og det gir meg derfor litt av den samme flelsen som da jeg s Fanboys. Jeg vil derimot strekke meg til si at jeg synes Paul lykkes bedre, da Fanboys var utelukkende for Star Wars-nerdene, mens Paul er en mer generell nerdefilm. Case and point: Comic con.
- Anmeldelse fra 10.06

13. Crazy, Stupid, Love (Hvorfor har tittelen et komma fr love?)

Crazy, Stupid, Love er rets beste romantiske komedie, og har mye gjre med castingen: Steve Carell, Emma Stone, Julianne Moore, Kevin Bacon og Ryan Fucking Gosling. Hvorfor fortjener Ryan Gosling et fucking-tilnavn p linje med Sigourney Weaver? Fordi han spiller i tre av de femten filmene p denne listen.

Crazy, Stupid, Love tar for seg kjrlighetsforhold i flere forskjellige faser og aldersgrupper, og alle veldig realistisk. Skilsmisse er hardt, et nyforelsket parr er stt, og tenringsforelskelser er idiotisk. Jeg har et stort problem med klimakset, og den fle beskjeden om ekte kjrlighet som ser ut til velges ut helt tilfeldig, men jeg kan se bort fra det. Jeg elsker resten av den uansett, og det er f scener i r som var bedre enn slsskampen mot slutten. Vel, det er fortsatt mange titler igjen p listen.

12. Deler av Melancholia og Tree of Life

Jeg har en vane med sette karakter p alt jeg ser, uansett om jeg anmelder det eller ikke. Bde Melancholia og Tree of Life fikk 7/10 fra meg, mens karakteren over er minimumskravet for at jeg setter den p listen over rets beste (og bare tre av filmene p listen fikk 8/10). Jeg sier deler, fordi selv om jeg likte begge filmene, var det egentlig ingen av dem som begeistret meg s mye at jeg ville satt dem p topplisten. Jeg gjr derimot et unntak fordi de innehar noen av rets aller beste visuelle scener.

Jeg nevnte i Three Monkeys-anmeldelsen at pnings- og avslutningsscenen i Melancholia ville vre noe av det beste vi kom til se i lpet av ret, og jeg str fortsatt for det. De eneste filmene jeg fler har visuelt bedre scener er de to verste p listen, og det sier litt nr det er ti andre filmer jeg skal gjennom fr den tid. Problemet med Melancholia er derimot at resten av filmen er ganske kjedelig. Den har en viss hypnotiserende effekt for kunstfilminteresserte, men om man bryter den ned er det lite jeg kan argumentere mot at hele den frste halvdelen er ganske uinteressant.

Om jeg mtte velge mellom n av disse to, ville min stemme gtt til Tree of Life. Kunstverket som har eller ikke har en handling, basert p hvordan man tolker den, br egentlig bare sees for nytes. Skapelsessekvensen og oppvekstmontasjen tidlig i filmen har, p samme mte som Melancholia, en hypnotiserende effekt, som lar meg blse i all kritikk og heller nyte det som foregr. Det er ogs en ganske god beskrivelse av den hypokritiske barneoppdragelsen fra et barneperspektiv som ikke bare er typisk for tiden det er satt i, men er like aktuelt i dag.
- Three Monkeys anmelder Melancholia
- Three Monkeys anmelder Tree of Life

11. Rango

Western-filmen har startet en retro-oppstandelse de siste rene, og med Coen-brdrenes True Grit i 2010 og Tarantinos Django Unchained i 2012 kommer westernsjangeren snart til ta av for fullt nok en gang. Lavbudjsetts-regissrene vil se at det plutselig er et marked for det igjen, exploitation og parodier vil dukke opp i lpet av en periode p noen r hvor alle vil ta del i trenden, fr sjangeren kommer til d ut igjen. La oss nyte den n i gjenopplivningsfasen, mens den fortsatt har et kvalitetsstempel.

Rango kan p flere mter regnes som den uunngelige parodien, da den bde har en forutsigbar historie de fleste har hrt fr (med et selvironisk preg), og er fylt til randen med obskure referanser. Den spilles derimot fortsatt som en seris western, og endte opp med bli en av mine hyest rangerte innenfor sjangeren. Av de mange fantastiske yeblikkene vil jeg nevne to: Banjo-cover av Ride of the Valkyrie, og en Clint Eastwood-cameo (spilt av Timothy Olyphant).

10. Scream 4

Wes Craven vet hvordan man lager skrekkfilmer, og som flge av det vet han hvordan han lager satire. Med Scream 4 prver han ikke bare lage en oppflger til eller reboot av serien, men han ppeker problemet med skrekkfilmer i dag. Om de ikke har noe tidligere bygge p er det ekstremt sjeldent at noen kommer til satse p det. Markedet er der for originalitet, men oppflgere, remakes og reboots selger bedre fordi de allerede har en kjent tittel basere markedsfringen p. Samtidig hadde den ogs en haug med referanser til det som gjr skrekkfilmer av Cravens sjanger underholdende. Om det s ikke er rets beste komedie (se #5) var det uten tvil denne jeg lo hyest under.
- Anmeldelse fra 28. april

9. Oslo, 31. august

Jeg har ikke noe veldig positivt forhold til norsk film. Ikke fordi alt av norsk er drlig, det er bare veldig mye som ligger midt p treet. En gang i blant dukker det i blant opp noen virkelige gullkorn, men bare nok til at bde fjorrets og rets liste bare har n norsk film p listen.

Oslo, 31. august ligger p listen av n enkel rsak. Den er ekte. S langt som norske filmer gr ligger den hyt blant de verste p realisme, og det gjr den lett rets beste norske film.

8. 127 Hours

Det er en positiv og en negativ side med at de siste Oscar-filmene alltid kommer p norske kinoer den siste mneden fr selve utdelingen. Den positive er at flere av filmene blir veldig aktuelle og ligger fortsatt friskt i minnet nr man ser utdelingen. Den negative er at den delegger for listen min. Flere av filmene p listen stammer fra Oscar-utdelingen, og ble alts gitt ut i 2010. Siden jeg flger de norske premieredatoene burde det ikke ha mye si, men nr de blir nominert til 2010 sine beste filmer er det vanskelig ikke tenke p dem som gammelt nytt.
127 Hours er en av tre p listen fra utdelingen i begynnelsen av 2011. Jeg hadde originalt ogs The King's Speech p listen, men sammen med Cowboys and Aliens og The Beaver (alle tre p 8/10) ble de tatt ut for f en mer avrundet liste.

I likhet med fjorrets Buried, er 127 Hours en vanskelig film lage. Mesteparten av handlingen foregr p samme location, s det kan fort bli vanskelig holde det intensivt, men Danny Boyle viser oppfinnsomhet nok til holde oppe spenningen helt til klimakset, og deretter ke den. Det som derimot setter 127 Hours p listen er de siste ti minuttene eller s. Idet filmen nr et punkt hvor den virker vre over, velger den fortsette noen minutter til. Disse f minuttene er de som virkelig legger igjen et inntrykk.
- Eivinds anmeldelse av 127 Hours

7. Real Steel

Jeg vil gjette at mange ser overrasket p at Real Steel ikke bare havnet p listen, men er satt over den beste norske, og en Oscar-film nominert til fjorrets beste. Jeg har ikke lest noen anmeldelser av denne, s jeg aner ikke hvordan kritikerne ser p denne, og jeg visste ikke noe mer da jeg gikk for se den. Det eneste jeg hadde dmme fra var traileren.



Jeg hadde alts bare hrt noen av reaksjonene fra traileren, og de var ikke akkurat positive. Sure, det er den penbare Rock 'em, Sock 'em Robots-sammenligningen jeg hrte omtrent femtitte ganger fr premieren (Seriously, stop it), men annet enn det syntes de fleste den s ut til bli ekstremt cheesy. Jeg kan ikke klandre dem, for de har rett. Jeg s derimot ikke p det som noe negativt. Jeg s to ting i traileren som hintet til awesomeness: Roboter i match-baserte slagsml og Hugh Jackman. Er jeg den eneste som har sett frem til noe slikt?

Og for vre rettferdig: Uten ha lest anmeldelser kan jeg lett forst om mange kritikere vil slakte Real Steel. Den er klisjefylt til randen, og er ganske s latterlig til tider. En spesiell scene er ganske drlig redigert, og dialogen blir nrt vond hre p under det emosjonelle klimakset. Jeg forstr slakterne godt, men jeg bryr meg ikke i det hele tatt. Det er fantastisk se bruk av animatronics i film igjen, n som alt skal vre animert, og matchene er s badass at jeg fikk et adrenalinrush av se p dem. Koreografien er enestende, og i motsetning til et visst knippe andre filmer hvor roboter sloss er det her faktisk mulig f med seg hva som skjer. Bls i argumentene for at den suger. Real Steel er really...stilig. Uansett, jeg vil frem til at jeg liker den.

6. Blue Valentine

Andre film fra Oscar-utdelingen, andre film med Ryan Gosling, og andre film med hyt fokus p realisme. Blue Valentine fikk av en eller annen grunn ikke noen nominasjon for beste film, selv om den er mye bedre enn over halvparten av filmene p listen, men mtte g tomhendt fra utdelingen uten annet enn en nominasjon for beste kvinnelige skuespiller det ikke kom som noen overraskelse de mtte si tapt.

Dette lille undervurderte mesterverket forteller to historier parallelt om det samme paret: Hvordan de mtes som unge, og hvordan ekteskapet holder p bryte sammen noen r senere. Ikke bare er dette en realistisk fremvisning av bde hvordan kjrlighet gjr blind, i mten karakterene ikke ser de dramatiske forskjellene seg imellom fr det er for sent, og realistisk i hvordan kranglene mellom disse to er av typen man vil finne i et hvilket som helst forhold med problemer. Det er en haug med smting de fleste aldri ville tenkt p sette inn for gjre forstelsen s stor som mulig for paret p vei mot undergang. Det eneste vi som tilskuere kan gjre er ta lrdom av dem.
- Eivinds anmeldelse av Blue Valentine

5. Castaway on the Moon

Castaway on the Moon var egentlig bare en film jeg og Eivind fikk billetter til for anmelde i det da nystartede Three Monkeys. Jeg endte opp med gi den en veldig god anmeldelse, og s den enda en gang mens den fortsatt gikk p kino. Jeg har sett den igjen et knippe ganger til i lpet av ret, fordi den viste seg vre et veldig godt valg nr jeg trengte litt enkel underholdning. Hell, bare det sette den p listen fr meg til ville se den om igjen.

Kanskje det er bare fordi jeg stiller meg lettere positive til asiatiske filmer, men Castaway on the Moon er for meg lett rets beste komedie. Den har en spesiell sjarm som fr meg til plukke den ut igjen og igjen, foran en haug med andre filmer jeg hadde planlagt se.
- Three Monkeys anmelder Castaway on the Moon

4. Rise of the Planet of the Apes (Eller Rise of the Apes, som den originalt het)

Under Planet of the Apes-maratonet mitt tidligere i r viste det seg at den originale serien av filmer var blitt veldig gradvis drligere og drligere, og Tim Burtons reenvisioning var ikke akkurat noe srlig bedre. Den frste er derimot fortsatt p listen min over favorittfilmer, s det var fint se, nr det frst skulle bli laget en prequel/reboot, at de tok hensyn til kildematerialet, og faktisk skapte noe bra.

Andy Serkis er den penbare stjernen her, og jeg har hrt flere enn meg selv foresl at en Oscar-kategori burde opprettes for Motion Capture, slik at Serkis kan vinne den. Hell, jeg synes ogs Serkis burde f en nominasjon for beste skuespiller, noe han godt mulig ville ftt om det ikke var for at rollen hans var animert. Apekarakteren hans tillater naturligvis ikke dialog, s alt ligger i ansiktsuttrykkene og kroppssprket. Animasjon pner selvflgelig for visuelle muligheter, men alt som definerer Caesars karakter (annet enn at han er en sjimpanse), er Serkis sitt verk.

Jeg har ett yeblikk jeg vil peke ut. Alle som har sett traileren forstr hovedsakelig hvordan historien kommer til g, mest fordi de viser klippet hvor Caesar kaster inn serumet i rommet med de andre apene. Filmens beste yeblikk er morgenen etter, hvor de andre apene vkner opp med en plutselig kt selvinnsikt. Caesar venter p dem i det pne omrdet, og mens de en etter en passerer ham viser ansiktsuttrykkene nyaktig hva de opplever.
- Three Monkeys anmelder Rise of the Apes

3. Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2

Jeg vippet veldig mye mellom Rise of the Apes og den siste Harry Potter-filmen i lpet av sommeren, men inntrykket av Harry Potter har en lengre bakhistorie som ikke kunne ignoreres. Jeg har sagt det meste som trengs om denne fantastiske avslutningen, men jeg kan raskt oppsummere med at jeg fortsatt ser p den som den beste i serien. Det er punkter jeg kunne sett bedre gjennomfrt, men hva har det si nr konklusjonen av disse ti rene faktisk rrer meg. Det er ikke noe overse.
- Three Monkeys anmelder Harry Potter 8.2

2. Drive

Under fjorrets liste fant jeg det viktig inkludere at min bror hatet filmen jeg satte som nummer en, Scott Pilgrim vs the World. Ved en tilfeldighet endte han ogs opp med hate Drive. Det br kanskje nevnes at i begge tilfellene ante han ingenting om at jeg hadde sett dem, s det har ingenting gjre med ufylte forventinger. Filmsmaken hans suger bare. Greit, det er min plikt som anmelder og medmenneske godta andre synspunkt, og vre forstelsesfull i forhold til andres differerende filmsmak. Om du derimot legger Drive for hat fr du lite sympati tilbake.


Drive er fantastisk. Det er den tredje filmen p listen med Ryan Gosling, som burde gjre det klart hva jeg synes om denne fyren. Et fantastisk soundtrack, gode karakterer, involverende historie, ingen overfldig dialog og nydelig, nydelig ultraviolence setter Drive uten konkurranse opp som nummer to.
Og best av alt: Den er ikke Fast and Furious!

1. Black Swan

Og til slutt, rets beste film: Black Swan. Jeg s denne tte ganger p kino, inkludert en babykino (interessant opplevelse), skrev en tisiders analyse av den under eksamenen i Film- og Fjernsynsanalyse, og analyserte musikken og lyden i en scene til et arbeidskrav tidligere i hst. Black Swan er det frste jeg tenker p nr folk ber meg om foresl en film, og er den eneste noensinne som har gitt The Truman Show konkurranse som favorittfilm nummer en. Av alle de over femti filmene som har ndd listen er det bare to som holder faste plasser. The Truman Show som nummer en og Black Swan som nummer to.

Jeg forstr derimot at min personlige lidenskap for filmen ikke alltid er nok for overbevise alle. Jeg presenterer derfor min personlige listception med ti grunner for hvorfor Black Swan er awesome:

10. Sex-scene mellom Natalie Portman og Mila Kunis: Ikke mitt verste valg for se den, men jeg kan tenke meg mange som blir overtalt med bare dette punktet.

9. Blikk for detaljer: Det er en haug med smting som gjr Black Swan mye bedre enn den kunne vrt i hendene p filmskapere av lavere rang. Sm lydeffekter er klippet ut og limt inn p nye steder, og brukes til underbygge stemningen og subtilt drive historien fremover. Sm kommentarer i dialogen hinter mot mye bredere tolkninger enn man vil se ved frste yenkast.

8. Gjr ballett awesome: Selv om man ikke er noen stor fan av ballett fra fr, er dansekoreografien, blandet med cinematografien i Black Swan s oppfinnsom og utrolig at tidligere interesse for scenekunsten har ikke noe si.

7. Darren Aronofsky: Den fantastiske regissren bak The Wrestler, Pi, The Fountain og Requiem for a Dream. 'nuff said.

6. Moderne tolkning av Swan Lake: Black Swan bruker ikke bare Swan Lake som et plot-element handlingen jobber rundt. Black Swan er Svanesjen, men satt i en moderne setting. Case and point: Thomas forteller plottet til filmen nr han forklarer plottet til sin variasjon av Svanesjen.

5. Virkelighetsforstelse: Det er aldri helt sikkert hva man kan regne som virkelige hendelser i Black Swan, og denne spekuleringen gjr at en haug med scenarioer er like aktuelle. I teorien betyr det flere filmer i n.

4. Karakterene: Akkurat som historien er en parallell til historien Swan Lake, er karakterene p samme mte variasjoner av karakterene derfra. Aronofskys regi gjr derimot at ikke alle karakterene er konstante, og noen kan hinte mot vre en parallell mot en karakter, fr det avslres at vedkommende var en annen av dem i forkledning.

3. Natalie Portman: rets beste kvinnelige skuespiller. Mer trengs ikke.

2. Soundtracket: Hele soundtracket er variasjoner av musikken fra Swan Lake. Iblant er den kuttet opp og iblant spilles den baklengs, men det er alltid Svanesjen man hrer.

1. It was perfect: For nr man ser den siste scenen, og lar klimakset omslutte seg, kan man egentlig vre uenig i at det var perfekt gjennomfrt?

Matias og Stian diskuterer Killer Elite

Da Three Monkeys var p BIFF tidligere i r, fikk vi med oss frpremieren av Killer Elite. Jeg syntes den var en av rets mest generiske actionfilmer, mens Stian beskrev det som et mesterverk. Dette er "diskusjonen" vi hadde om filmen samme kveld.

Twilight: Breaking Dawn Part 1 - Three Monkeys Anmelder

Three Monkeys anmelder Tintin!

Stikkord:

Friends with Benefits (2011) - Three Monkeys anmelder

S samlet vi oss igjen, denne gangen for Will Gluck sin nyeste komedie, med Mila Kunass og Justin Timbuttlake.

For mer:
Bli fan av Three Monkeys p Facebook
Min skriftlige anmeldelse
Stians skriftlige anmeldelse

THREE MONKEYS ER TILBAKE!

In fact, Three Monkeys returnerte for to uker siden. Enchanted Portraits har bare blitt lagt litt i trke. Jeg har derfor tre episoder dele med dere i dag, inkludert en sommerepisode hvor vi tar for oss tre av sommerens strste filmer i en episk tilbakekomst. Vi har ogs et nytt karaktersystem for sesong 2. I stedet for bruke vre egne skalaer har vi laget et mer passende system som enkelt og greit konkluderer vr mening.

For enkelthetens skyld, ta denne spillelisten:

Vi har ogs en anmeldelse av Friends with Benefits planlagt, s flg med!

Anmeldelse: Friends with Benefits (2011)

Hva er dette? Enda en film om et vennepar som starter et casual-sex-forhold som frer til flelsesmessige komplikasjoner med en av skuespillerne fra Black Swan og/eller That 70's Show? Det er kanskje to filmer som skiller seg veldig fra hverandre i hvordan de er utspilt, men det er ogs umulig ikke sammenligne Friends with Benefits med No Strings Attached. Traileren for Friends with Benefits var allerede ute da sistnevnte spilte p kinoen tidligere i r, s det er ikke p noen mte en ripoff, men det er interessant hvordan to filmer blir produsert samtidig, med omtrent samme plot og markedsfring (No Strings Attached sin tagline var til og med "Friendship has it's benefits"). Var virkelig pulevenner en stor trend noen mneder tilbake? Hvorfor fler jeg at jeg mistet en sjanse?

Friends with Benefits kommer fra regissr Will Gluck, som er bedre kjent for fjorrets Easy A. Han har fortsatt bare tre filmer bak seg som regissr, men det begynner tre frem noen gjenkjennelsestrekk. Jeg merker en enorm kjrlighet for romcom-sjangeren, men det som skiller ham ut er en god dose selvironi. Han viser stort potensiale, men han klarte seg mye bedre i John Hughes-homagen. Her peker han ut noen av klisjeene i romantiske komedier, men klarer likevel ikke unng havne i flere av fellene selv. Og selv til tross for filmen spiller en selvironisk tone oppfrer karakterne seg fortsatt som standard karakterer innenfor sjangeren. Det virker iblant som om han prver gjre det samme for romantiske komedier som Wes Craven utrettet for slasher-sjangeren da han laget Scream.

Jeg klager, men Friends with Benefits er ikke s ille. Den har sine morsomme sider. Jeg fant for eksempel Woody Harrelsons karakter underholdende. En homofil comic relief i en romantisk komedie er definitivt ingenting nytt, men det er to ting som skiller ham ut fra den overbrukte klisjeen: For det frste er han ikke overdrevet feminin, men en maskulin sportsredaktr. For det andre er han Woody Harrelson, og det scorer i de fleste tilfeller karakteren ett ekstra poeng uansett hvilken rolle han spiller. Det kunne derimot vrt litt mer interessant for en gangs skyld se en homofil karakter som ikke baserer personligheten sin utelukkende p det.

Jeg pleier som oftest gi ros til filmer som ler litt av seg selv, men det ble likevel No Strings Attached som vant denne kampen for min del, til tross for at den flger et mye mer standardisert handlingsmnster. Jeg ser derimot frem til Will Glucks neste forsk, for fyren har uten tvil noe liggende som kan utnyttes bedre i fremtiden.



Karakter: Seks av ti.

N venter jeg bare p en spin-off, hvor Andy Samberg og Emma Stone sine cameoroller finner sammen. Vi kan kalle den Fuck Buddies. Anyone? No?

Se ogs Three Monkeys anmeldelse av filmen:

Anmeldelse: Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 (2011)

Jeg var elleve da jeg leste Harry Potter og De Vises Stein, og selv om jeg p den tiden var av typen som slukte det meste av fantasy var dette noe stort, spennende og nytt i forhold. Som resten av verden forelsket jeg meg i serien og ventet i spenning p fortsettelsen.

Problemene oppsto rundt tiden mellom den femte og sjette boken, da mye av magien forsvant for min del. Jeg ble eldre, og Harry Potter fltes som noe som tilhrte barndommen. Det tok meg dermed et halvt r fra den norske utgivelsen av bok nummer syv til jeg faktisk leste den. Da jeg derimot endelig fikk gjort meg ferdig med Harrys historie var litt av interessen tilbake. Den var en verdig avslutning til serien, og jeg var fornyd med hvordan trdene samlet seg. Den n sytten r gamle meg oppdaget ogs n hvor godt bkene faktisk var skrevet.

Jeg har de siste rene hatt et ganske avslappet forhold til serien. Jeg s ikke den femte og sjette filmen p kino, og flte heller aldri at jeg gikk glipp av s mye. Jeg likte stemningen i Order of the Phoenix, men det skjedde lite interessant, og nr den sluttet var de omtrent like langt som nr de startet. Jeg ser fortsatt p The Half-Blood Prince som den verste i serien. Den beholdt den samme mrke stemningen, men bruker nrt hele spilletiden p sukkerste forhold og underplot som ikke har noe si for konklusjonen. (Og ikke f meg startet p Liquid Luck) Jeg ble med andre ord ganske skuffet da det viste seg at regissren av dem, David Yates, ogs skulle sitte i stolen under avslutningen.

Jeg kan med glede si at jeg tok feil. Da Deathly Hallows: Part 1 kom p kino ledet alt mot den verdige avslutningen jeg hpet p, og til tross for at det er begrenset med handling er dette opptakten til et historisk klimaks. Den mtte vre to deler. Nesten hele Part 2 er nemlig et klimaks. Et klimaks til et fenomen som har vart i mange r, og ett vi som opplevde det kommer til huske i lang tid fremover. Hele konklusjonen koker derfor ned til dette: ?Er det et tilfredsstillende klimaks??

Well, this kinda speaks for itself.

Som 98 prosent av verden sier ogs jeg at den innfrir. Den spiller mye p at vi n kjenner karakterene og underplottene som flger dem, men det er ogs slik en god avslutning skal fortelles. Den eneste minussiden med dette er at den dermed ikke vil ha den samme effekten om noen r, nr det storslagne har dempet seg.

Det vil derimot ikke si at det er noe jeg trekker mye for. Karakterene vi kjenner til fr gode individuelle avslutninger, og jeg skal ikke nekte for at det var flere scener som rrte meg. Det gav meg dessuten frysninger se Hogwarts lrere og elever gjre sitt for beskytte slottet. Det gav meg en viss flelse av patriotisme, noe jeg ikke eier snev av p daglig basis. Jeg ble ogs tilfreds av se Snapes historie bli fortalt med verdigheten han fortjente. Hans karakter var alltid min favoritt.

Som filmanmelder er det lett vende seg til ta fra hverandre materialet til man bare str igjen med en film, og kinoopplevelsen mister litt av storheten. Jeg setter derfor veldig stor pris p en s god kinoopplevelse som dette. Passende nok var det Harry Potter som gav meg tilbake litt av magien jeg ikke har flt p mange mneder. Det bde er og fles stort, og det er ikke s forskjellig fra det jeg flte da jeg leste den frste boken. For meg har det vrt ti gode r, og jeg er nok langt fra alene om si at dette var en avslutning vi kommer til huske.


Karakter: Ni og en halv av ti.

Fra Alien Absurdity til Three Monkeys - En kronologisk liste over hundre anmeldelser

Startet Alien Absurdity
#01 2008 - Alien vs Predator: Requiem (Ikke enda publisert p Enchanted Portraits)
#02 2008 - Soylent Green
#03 2008 - 2001: A Space Odyssey
#04 2008 - Gojira (Ikke enda publisert p Enchanted Portraits)
#05 2008 - Creepshow (Ikke enda publisert p Enchanted Portraits)
#06 2008 - Creepshow 2 (Ikke enda publisert p Enchanted Portraits)

Begynte skrive for Filmanmeldelser.net. La etter hvert ned Alien Absurdity.
#07 desember 2008 - Cloverfield (Sendt inn som sknad)
#08 04. februar 2009 - Smother
#09 19. februar 2009 - Just Add Water
#10 01. mars 2009 - Beautiful Girls
#11 01. mars 2009 - The Buccaneers
#12 02. mars 2009 - Satans Sadists
#13 03. mars 2009 - The Lodger
#14 06. mars 2009 - Nausica
#15 07. mars 2009 - September Dawn
#16 08. mars 2009 - The Derby Stallion
#17 27. mars 2009 - My Sassy Girl
#18 29. mars 2009 - Sex Drive
#19 22. april 2009 - Dark Floors
#20 25. mai 2009 - The Princess Bride
#21 07. juni 2009 - Red Sonja
#22 07. juni 2009 - Cat's Eye

Filmanmeldelser.net ble nedlagt.
Opprettet Enchanted Portraits for kunne skrive om film med mer frihet.

#23 16. september 2009 - The Medallion
#24 16. september 2009 - Who Am I?
#25 17. september 2009 - 1408
#26 18. september 2009 - Sinbad: Legend of the Seven Seas
#27 18. september 2009 - Bride of the Monster
#28 22. september 2009 - Date Movie
#29 04. oktober 2009 - Dragonball Evolution
#30 09. oktober 2009 - Journey to the Center of the Earth
#31 10. oktober 2009 - European Vacation
#32 12. oktober 2009 - School for Scoundrels
#33 14. oktober 2009 - Spawn
#34 23. oktober 2009 - Dr. Jekyll and Mr. Hyde (1920)
#35 23. oktober 2009 - Dr. Jekyll and Mr. Hyde (1931)
#36 23. oktober 2009 - Dr. Jekyll and Mr. Hyde (1941)
#37 29. oktober 2009 - Pleasantville
#38 01. november 2009 - Nosferatu
#39 01. november 2009 - King Kong
#40 02. november 2009 - From Dusk Till Dawn

Begynte skrive for Filmforumet.no ved siden av artklene p Enchanted Portraits
(Omtales videre som FF og EP)

#41 18. november 2009 - The Island (FF)
#42 11. desember 2009 - Meet the Spartans (EP)
#43 13. desember 2009 - The Comebacks (EP)
#44 13. desember 2009 - Mars Attacks! (EP)
#45 16. desember 2009 - Fringe (FF)
#46 22. desember 2009 - Avatar (EP og FF)
#47 13. januar 2010 - Tokyo Gore Police (EP)
#48 16. januar 2010 - Christmas at the Riviera (FF)
#49 19. januar 2010 - Krull (EP)
#50 21. januar 2010 - Shrooms (EP)
#51 21. januar 2010 - The Devil's Chair (EP)
#52 24. januar 2010 - Brainscan (EP)
#53 27. januar 2010 - The Lawnmower Man (EP)
#54 31. januar 2010 - Galaxy of Terror (EP)
#55 01. februar 2010 - Eight Legged Freaks (EP)
#56 03. februar 2010 - Up (EP og FF)
#57 09. februar 2010 - Up in the Air (EP og FF)
#58 13. februar 2010 - The Wolfman (EP og FF)
#59 03. april 2010 - Star Odyssey (Twitter, actually)

Flyttet til Lillehammer for studere Film- og Fjernsynsvitenskap
#60 16. august 2010 - Botched (EP)
#61 11. september 2010 - Brdrene Dal og Vikingsverdets Forbannelse (EP)
#62 16. oktober 2010 - Fritt Vilt III (EP)
#63 03. november 2010 - Trolljegeren (EP og FF)
#64 07. november 2010 - Unstoppable (EP og FF)
#65 29. november 2010 - Devil (EP)
#66 14. januar 2011 - Frozen (EP)
#67 16. januar 2011 - Jesus Christ - Serial Rapist (EP)
#68 17. januar 2011 - Curse of Pirate Death (EP)
#69 17. januar 2011 - Astro Boy (EP)
#70 18. januar 2011 - Terror Toons (EP)
#71 22. januar 2011 - Legion (EP)
#72 26. januar 2011 - Skyline (Bedre kjent som "FUCK SKYLINE HARD" (EP)
#73 25. februar 2011 - Gulliver's Travels (EP og FF)
#74 01. mars 2011 - Ice Age (EP)
#75 03. mars 2011 - Just Go with It (EP)
#76 15. mars 2011 - Sky High (EP)
#77 19. mars 2011 - Pax (EP)
#78 21. mars 2011 - No Strings Attached (EP)
#79 22. mars 2011 - Planet of the Apes (1968) (EP)
#80 23. mars 2011 - Beneath the Planet of the Apes (EP)
#81 24. mars 2011 - Escape from the Planet of the Apes (EP)
#82 26. mars 2011 - Conquest of the Planet of the Apes (EP)
#83 27. mars 2011 - Battle for the Planet of the Apes (EP)
#84 30. mars 2011 - Planet of the Apes (2001) (EP)
#85 10. april 2011 - World Invasion: Battle LA (EP)

Three Monkeys (TM) blir grunnlagt
#86 16. april 2011 - Landsbyen p Toppen av Fjellet (TM)
#87 16. april 2011 - Castaway on the Moon (TM)
#88 16. april 2011 - Sucker Punch (TM, EP og FF)
#89 27. april 2011 - Scream 4 (TM og EP)
#90 29. april 2011 - Thor (TM)
#91 06. mai 2011 - Fast Five (TM og EP)
#92 10. mai 2011 - Sanctum (EP)
#93 16. mai 2011 - Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides (TM)
#94 25. mai 2011 - Melancholia (TM)
#95 31. mai 2011 - X-Men: First Class (TM og EP)
#96 31. mai 2011 - Hangover 2 (TM og EP)
#97 06. juni 2011 - Fjellet (EP)
#98 10. juni 2011 - Paul (EP og FF)
#99 11. juni 2011 - Priest (EP og FF)
#100 14. juni 2011 - Arthur and the Minimoys (EP)

...og sommeren har bare s vidt begynt.

ANMELDELSE NUMMER HUNDRE: Arthur and the Minimoys (2006)

Jeg husker da jeg leste bkene om Arthur og Minimoyene p barneskolen. Til tross for at jeg slukte det meste av fantasy p denne tiden, er dette det eneste jeg husker at jeg virkelig mislikte. Dette var mye grunnet den forferdelige kjrlighetshistorien de prvde presse gjennom, der de viste attraksjon mot hverandre fra begynnelsen av fordi plottet sa det kom til selge, kranglet gjennom hele historien, men endte til slutt opp sammen likevel, uten at noe hadde endret seg i lpet av turen. Dere kan dermed tenke dere hvordan reaksjonen min var da filmen hadde premiere noen r senere. Jeg nektet selvflgelig se den, og fortalte vennene mine hvor idiotisk det var at noen ville lage en film av noe s katastrofalt drlig.

Jeg hadde ikke tenkt p dette p revis, men da den tredje filmen i serien hadde premiere for ikke s lenge siden ble jeg igjen minnet p den drlige opplevelsen, og siden jeg ser nrt alt som er p kino streifet tanken meg sette fordommene mine til side og gi dem en sjanse. Versjonen kinoen viste var selvflgelig dubbet til norsk, s jeg droppet den ideen relativt raskt, men i dag tok endelig nysgjerrigheten over. Etter ni r har jeg endelig ftt sett filmen basert p boken selv ikke den fantasy-elskende bokormen i meg klarte like. Jeg burde kanskje holdt meg unna, for plutselig strmmet de bortglemte minnene til igjen, og jeg mtte igjen oppleve historien som irriterte meg for s lenge siden.


Guh, let's get started.

Problemene starter allerede med hovedpersonen. Arthur er spilt av Freddie Highmore, bedre kjent som den irriterende ungen fra Tim Burtons forferdelige remake av Charlie and the Chocolate Factory. Det er ikke det at fyren er en drlig skuespiller, det er det at han aldri spiller et ekte barn. Den eneste realistiske barnerollen jeg kunne sett ham i er om han skulle spilt Jesus selv. Og han er ikke bare mer moden enn alle de andre voksne karakterene, p den provoserende mten han alltid er, han er ogs den mest deprimerende se p, nettopp fordi han er et slikt englebarn som aldri har eller vil eksistere. Greit, nok hakking p barnet. Forhpentligvis gir noen ham snart en ordentlig rolle, for jeg orker ikke hre den pinglete stemmen hans glorifisere foreldrene sine igjen.

I forhold til slik jeg husker den er dette en ganske god adaptasjon av boken. Jeg burde kanskje regne det som positivt, men sett hvor mye jeg mislikte den, finner jeg ikke mye glede i det. De har naturligvis frt over den meningslse kjrlighetshistorien som tar over omtrent sytti prosent av plottet, og de klarte overraskende nok sette creepy-faktoren opp noen hakk. Minimoyene har en annen tidsregning enn menneskene, s Selenias tusen r virker mye i forhold til Arthurs ti, fr det kommer frem at de egentlig er p samme alder. N tenk deg situasjonen i innspillingsstudioet nr det viser seg at personen Highmore spiller mot i denne forkastelige kjrlighetshistorien er Madonna. Plutselig virker ikke aldersforskjellen i filmen s ille lenger, for sannheten er s mye mer forstyrrende, og det virker plutselig ikke like ille nr karakteren til Snoop Dogg prver sjekke henne opp. Arthur selv har derimot ogs sine tvilsomme yeblikk.


Hello, PG rating.

Antagonisten, Malthazar, er derimot et positivt lys, men bare for stemmen hans. Siden et lite utdrag av Let's Dance spilles av p ett punkt er det bare passende caste David Fucking Bowie! (Yup, Bowie er awesome nok til at han fortjener, som Sigourney Weaver, "Fucking"-tilnavnet.) Det er synd at denne karakteren s vidt er med. Han er bare tilfeldigvis der fordi historien trenger en antagonist og en tidsfrist, men lite av det han gjr fr ham til virke ond, fr helt i slutten. Det kan godt vre at han utgjr en strre trussel i oppflgerne, men ikke regn med at jeg gir noen oppdatering p det.

Selv tempoproblemene fra boken er overfrt til filmen. Selv om det er spredd over to bker er historien ekstremt kort (no pun intended), kanskje fordi hele reisen ser ut til vre p bare noen meter, og nr jeg tenker over det hadde den visst ikke noe ml fr de kom fram heller. Karakterne brer ogs preg av det, for mesteparten av dialogen er s undvendig rask at det fles mer som drlig dubbing fra et helt annet sprk.



Skogen blir snart revet, men om bare et lykketroll, Chuckys
deformerte fetter og Sintel klarer reise mllst tre meter gr alt bra.

Til oppsummering; Filmen om Arthur er omtrent det samme som jeg husker fra boken. Hovedpersonene har ingen grunn til innlede et romantisk forhold. Tempoet er for raskt, og historien er for kort til at det kan rekke skje noe mellom dem. Barna er penbart ikke barn, og alt ender i et antiklimaks som leder til oppflgere jeg ikke planlegger se. Beklager Besson, men for en gangs skyld likte jeg ikke filmen din. Den var bare litt for trofast.


Karakter: Tre av ti.

Anmeldelse: Fjellet (2011)

For gi rets lister over beste og verste filmer en mer utdypet begrunnelse ser jeg kort tilbake p rets kandidater for begge listene. Dette er den frste av mange. Vent flere i lpet av ret.

Fjellet flger et lesbisk par som er p vei over, du gjettet det, et fjell. Mlet er komme frem til stedet hvor snnen deres dde noen r fr. En av dem kommer ikke over ddsfallet, mens den andre prver finne igjen den tapte partneren. Med andre ord, ekstremt deprimerende.

Det lyser en viss respekt av regissren, som etter at han gang p gang fikk avslag for sttte til filmen bestemte seg for ta saken i egne hender og lage den p eget budsjett. Den lider dessverre ogs veldig av det. Det er ikke tatt i bruk noen form for filmtriks eller lydredigering, spesialeffekter eller flashbacks. Dette virker utelukkende som n filmskaper som dro to skuespillere med seg opp p fjellet for filmatisere sin egen vte drm. Lyden klikker iblant med den velkjente lyden man fr nr mikrofonen blir utsatt for vind (de ansatte ved kinoen begynte sprre om det var filmen eller lydutstyret deres).

S mye som jeg enn respekterer motet til denne fyren var det en grunn til at han ikke fikk noe sttte. Det er ikke noe spennende se to premenstruelle kvinner krangle i halvannen time uten at noe srlig av hendelser forekommer rundt dem. Dette er en film med et hovedplot, og ingenting annet. Fjellet hviler utelukkende p de to hovedkarakterende, og jeg fler ikke annet enn at jeg p en pinlig mte observerer en annen families problemer. Det er uinteressant og undvendig. Jeg har ingen grunn til bry meg om disse karakterene annet enn at plottet ber meg om det. De bryr seg ikke engang om hverandre, hvorfor skal jeg?

Det var derimot ikke en helt bortkastet utsettelse av eksamesvingen jeg holdt p med da jeg s Fjellet. Fr hovedfilmen viste de Skallamann, en humoristisk musikalkortfilm. Bare de ti minuttene den varte fikk meg nesten til anbefale folk lide seg gjennom Fjellet likevel. Det sier kanskje litt nr kortfilmen ser ut til vre laget p et hyere budsjett enn hovedproduksjonen. En to minutters smakebit kan sees her.

Det er ikke slik at jeg fler noe hat mot filmen. Den er bare et stort hull av ingenting. Jeg flte absolutt ingenting mens eller etter jeg s den. Ikke rets verste film, men den kommer nok til ligge p listen nr ret er omme.


Karakter: Tre av ti.

Anmeldelse: Priest (2011)


I forhold til andre moderne vampyrfilmer er ikke Priest noe spesielt. Men den ser bra ut.

Akkurat som Wes Craven ppekte i Scream 4, om at moderne skrekkfilmer prver skape den nye klisjen, prver moderne vampyrfilmer skape den neste vampyren. Priest sin tagning p dette er blande vampyrene fra 30 Days of Night med avkommene fra Van Helsing, og sette det i en postapokalyptisk western. Jeg vet ikke hvem som trodde det ville vre en god id, men disse to er ikke den eneste filmen Priest tar fra. Den er nemlig bygget opp av elementer fra veldig mange andre, bedre filmer.

En av dem er selvflgelig The Good, the Bad and the Ugly, for man kan visst ikke lage en western for tiden uten trekke inn den tidlse klassikeren. I dette tilfellet er det ikke srlig negativt, for det de har tatt herfra er enkelt den beste delen av filmen. Jeg skal utdype: Priests antagonist er The Good, om han var The Bad. Mten han blir fremstilt, filmet og skyggelagt legger ikke engang skjul p hvem det skal forestille, og siden det visuelle er en av de f gode tingene med Priest, blir dette lett det som appellerer mest for meg. Ja, jeg gav nettopp en film skryt for stjele fra en bedre film.

Yeah, you're not fooling anyone.


En annen film som er lett se inspirasjon fra er Star Wars. Jeg burde kanskje advare om at dette regnes som en spoiler, og at du burde unng lese den spoilermerkede teksten to avsnitt under om du ikke vil vite (den ikke fullt s viktige) avslringen, men sjansen er stor for at siden jeg nevnte Star Wars vil du lese videre uansett.

Dette er ikke like positivt, for en ripoff til en slik grad er bare latterlig. En Priest er her en person som har tatt et lfte om leve i slibat og bruke sine mystiske krefter for tjene ordenen. Bare det er ganske likt Jedi-ordenen, men om de hadde latt det vre med det hadde jeg ikke sagt noe. En slik Priest drar sammen med en prettyboy gunslinger for redde en kidnappet jente. Det blir fortalt at han har en bakhistorie der han ble tatt sent inn i ordenen, og mtte derfor oppgi strre ofre enn de som utviklet kreftene sine som barn. Andre enn meg som synes dette minner litt om Anakin?



[SPOILER] Det som derimot topper alt, er nr det avslres at jenta de skal redde er "Skywalker" sin datter. Siden han ble tatt inn som en Priest, kunne han ikke oppdra den nyfdte datteren sin, og overlot henne til en mann kalt Owen. De prver ikke engang skjule likhetene lenger. [SPOILER]
Men burde jeg egentlig klage? Det er fortsatt bedre enn Episode II, og ikke i nrheten s likt Star Wars som det Eragon var.

Om du skal p kino denne helgen er det flere bedre alternativer, s jeg anbefaler ikke Priest, men jeg hater den heller ikke. Den har noen gode actionscener og et ganske godt visuelt design, men dessverre ikke s mye mer. Jeg anbefaler heller se filmene den tar elementer fra.


Karakter: Fem av ti.

Eivind og Matias diskuterer Paul

Jeg og Eivind var sterkt uenige om Paul. For litt kontekst, les min positive anmeldelse (tte av ti)ogEivinds negative(terningkast 2).

Og i tilfelle du er ukjent med Three Monkeys. Vi planlegger en oppsummeringsepisode for sommerens filmer til hsten, og Paul kommer selvflgelig til bli en av dem. Stay tuned!

Anmeldelse: Paul (2011)

Ogs publisert p Filmforumet.no.

Paul er den ultimate nerdefilm. Komikerparret Simon Pegg og Nick Frost har tatt et skritt bort fra Edgar Wrights mesterverk, og skrevet sin egen film. Her spiller de to nerder jeg gr ut fra er det nrmeste vi noen gang kommer til se dem som seg selv p film. De har ogs trukket inn en tredje nerd, Seth Rogen, som Paul, et romvesen p rmmen. Bland dette inn med en haug med referanser til nerdekulturen og sci-fi-filmer, og topp det hele med Sigourney Fucking Weaver. Awesome!

Kort sagt er det en hyllest til de klassiske sci-fi-filmene fra sytti- og ttitallet, fortalt i en moderne setting. Det er en haug med referanser til disse, men de er lagt inn s subtilt at om det var referanser jeg ikke tok, la jeg ikke merke til det, fordi de blir levert som en naturlig del av dialogen. Det er ingen pauser som blunker til publikum, og det er ingen som kommenterer replikken, for om man kjenner til dem vil man forst dem. Suck it, Movie-franchise.

En annen ting Paul gjr veldig rett er samle opp trbbel. Vi har de to britiske nerdene, en flyktende alien og en love interest (som p sekunder har gtt fra hykristen til ateist), forfulgt av to hevngjerrige rednecks, en liten gruppe agenter, heriblant en gal Bill Hader, og jentas konservative, demonjaktende far. Dette er det nrmeste man kommer en krysning av E.T. og Rat Race.

Greit, jeg skal gjre det klart at jeg ikke elsket Paul like mye som dette gir uttrykk for, men det er likevel en nrt perfekt film for nerder av mitt kaliber. Det strste minuset Paul derimot har er at den kan virke litt for intern. Om Pegg og Frost er humordelen, er Edgar Wright den som vet best av dem hva som fungerer p film. Det synes at Wright ikke er med dem p denne, p samme mte som det synes at duoen ikke var en del av Scott Pilgrim (selv om den var fjorrets beste film). Nr disse tre samles er de et mesterteam uten make, men uten hverandre nr det ikke helt opp til hva det kunne vrt.

Pegg og Frost er fortsatt et frsteklasses par, men uten Wright til kaste rundt ideer med, virker det iblant som nerdehumoren deres tar litt for mye over. Det kan med andre ord bli litt verre forst for de som ikke kjenner til klassikerne. Handlingen spiller veldig som en av dem, og uten referansepunktet vil den kanskje ikke appellere like godt. Det er derimot ingen stor klage, for det er ment som en film for nerder av nerder. N hper jeg bare at trioen snart samles igjen til The World's End.



Karakter:tte av ti.

Det viser seg at min anmelderkamerat Eivind hatet Paul. Les hans anmeldelse her.
Eller sjekk ut Stians "ikke alt den kunne ha vrt"-anmeldelse.

Anmeldelse: The Hangover: Part II (2011)

Den mest brukte vitsen som sendes rundt nettet for tiden er hvordan Hangover 2 er Hangover 1 om igjen, s jeg ventet ikke annet, men at det skulle vre i s stor grad er utenfor min fatteevne. Jeg kommer til holde dette kort, for jeg har ftt sagt det meste i videobloggen under allerede.

Jeg forstr hvorfor mange kommer til se denne filmen. Den frste Hangover ble mottatt bde av publikum og kritikerne som en av tirets beste komedier, og selv om det fikk meg til fle at jeg burde se den ble det til at jeg utsatte det s langt som til noen uker siden (siden den undvendige oppflgeren nrmet seg). Akkurat som mine to medanmeldere Stian og Eivind, fant jeg den bare helt grei. Det var ikke mye srlig nytt eller storslagent med den, men den klarte likevel holde meg interessert nok til at jeg ikke mislikte den, i motsetning til Todd Phillips forrige forferdelige film, Due Date.

S kom Hangover 2, og det folk sier om at det er den samme filmen er ingen underdrivelse. Hvert eneste plot point og hvert eneste element har en likhet til den andre filmen. Til og med karakterenes subplots, twisten OG avslutningen er akkurat den samme. Velg en hvilken som helst remake, og jeg kan garantere at den ikke er i nrheten s lik originalen som denne filmen. Selv om du var blant dem som elsket den frste, tror jeg ikke du kommer til like denne. Det er ikke bare den samme filmen. Det er en drlig versjon av den samme filmen.

Det strste problemet den lider av er at den bruker de samme vitsene. Mye av det som solgte Hangover, var at det som skjedde var s uventet at det ble morsomt. Nr man velger resirkulere alt til den grad at man kan forutse hver eneste hendelse, og hver eneste vits, mister man overraskelseselementet. Man kan argumentere for at Hangover 1 fortsatt er morsomt nr man ser den om igjen, til tross for at man vet hva som skjer, men det er fordi man baserer reaksjonen p hvordan man opplevde filmen da man s den frste gang. Nr man ser en oppflger p kino venter ogs publikum noe nytt, ikke bare den samme historien om igjen.

Jeg forstr, serien heter The Hangover. Man m nesten bruke det samme plottet for kunne spille p originalen, men hadde det skadet ta noen nye vendinger? Vi vet allerede hva som skjedde i den frste, s hvorfor prver de ikke heller bruke dt til gjre noe uventet. Forhpentligvis gjr de det i den neste oppflgeren. Riktig, den er allerede forbi planleggingsfasen, og siden The Hangover 2 allerede har vist seg bli en knallsuksess er det ingen tvil om at den kommer til bli laget. Det eneste hpet jeg har er at de bruker ideen folka fra Spill.com foreslo, hvor Alan (den eneste av "The Wolfpack" som ikke er gift enda) ender opp sammen med Mr. Chow.

Bottom line, ikke se Hangover 2, se Hangover 1. Nei vent, se heller Dude, Where's My Car. Den gjorde det frst.


Karakter: Tre av ti.

Se ogs videobloggen sammen med Eivind og Stian.

Three Monkeys anmelder Hangover 2 - SESONGAVSLUTNING!

I sommerens siste episode diskuterer vi den ekstremt uoriginale Hangover 2.

Anmeldelse: X-Men: First Class (2011)

Matthew Vaughn sitter hjemme og hper ingen ser alle elementene han har tatt fra Watchmen.

X-Men-filmene har alltid tatt seg best ut p kino, og bare frste gang, for nr man toner ned den spektakulre kinoopplevelsen til DVD-kvalitet, og ser filmen igjen er de aldri like gode. Det kan selvflgelig diskuteres at alle filmer blir bedre p kino, og enda mer s for blockbustere generelt, men X-Men har noe eget som gjr dem mange hakk bedre enn andre filmer under den frste visningen. Jeg hadde denne teorien i bakhodet da jeg s X-Men: First Class, og jeg valgte derfor se den to ganger. Videobloggen under representerer tankene mine etter pressevisningen, mens jeg her viser mer av helhetsinntrykket. Jeg anbefaler derfor ogs se den frst.

Jeg gikk kanskje litt vel negativ inn under premierevisningen, men selv etter ha oppdaget mange av de svake sidene ved den angrer jeg ikke det minste p karakteren jeg gav. (Krinstin er nok derimot uenig.) Det er veldig god underholdning, og Matthew Vaughn gir den et visuelt preg som gjr at jeg kommer til huske karakterenes design bedre enn mesteparten av filmen.

Karakterene selv er derimot ogs den strste kritikken jeg har. Om de s er visuelt minneverdige, har de fleste mutantene ikke et glimt av personlighet. De gjorde en god jobb med Magneto, Xavier, Mystique og Beast, men disse fire er allerede etablerte karakterer som vi n fr se bakhistorien til. De fleste nye karakterene klarer ikke se forbi sin egen mutantkraft, og nr filmen nr klimakset fles det som om de er presset inn for ha noe gjre der. Det er som se en unge prve stappe den runde klossen inn i firkanten, den passer bare ikke.

Og i tillegg til dette store mangelet er ikke engang kreftene deres noe interessante. Angel kan for eksempel fly. Spennende. Og Havok er bare der fordi de allerede hadde Cyclops med i Wolverine. Det er ikke noe stort tap, ingen liker Cyclops uansett. Funksjonen deres er selvflgelig vre de frste elevene p Charles Xaviers skole, som gir mening til tittelen. Mutanten med det kuleste designet, Azazel, er tilfeldigvis en av antagonistens hndlangere, og uten en eneste replikk.

Filmen brer litt preg av at den originalt het X-Men Origins: Magneto, fr de bestemte seg for dytte inn litt ekstra bakhistorer. Jeg ser ikke p det som noe negativt. Magneto fungerer bedre i en birolle som en anti-helt enn han ville gjort i hovedrollen, og det gav dem en sjanse til gi Mystique en bedre utdypet karakter. Hun var alltid den som interesserte meg mest. Det er kanskje et litt spesielt valg, men jeg liker karakteren fordi hun belyste godt hvordan det ikke er god mot ond, men to sider som kjemper samme sak p forskjellige mter.

Jeg sier mye negativt her, men jeg skal innrmme at til tross for sine mangler liker jeg filmen. De har gjort en god jobb med de viktige karakterene, s da gjr det litt opp for at de mindre viktige blir, uh, mindre viktige. Og for avslutte med et godt argument: First Class har Kevin Bacon som sprenger en bygning ved trampe en fot i gulvet.

Karakter: Syv av ti.


Se ogs videoanmeldelsen av filmen, sammen med Eivind og Stian.

Three Monkeys anmelder Melancholia (Videoblogg)

Vi dro oss opp tidlig om morgenen for se Lars von Triers nyeste film, og det er et lite pluss for ham at selv om ingen av oss hadde ftt mer enn maks fire timer svn var det aldri et yeblikk hvor noen av oss flte tyngden i ynene.

Favorittfilmer

Den komplette listen over filmer jeg kaller favorittene mine, i ingen spesiell rekkeflge. Denne blir oppdatert fra tid til annen.

  1. The Truman Show
  2. Black Swan
  3. Back to the Future I & II
  4. Scott Pilgrim vs the World
  5. Rat Race
  6. The Princess Bride
  7. Airplane!
  8. Hot Fuzz
  9. Cabin in the Woods
  10. The Good, the Bad and the Ugly
  11. Watchmen
  12. Moonrise Kingdom
  13. A Clockwork Orange
  14. Willy Wonka and the Chocolate Factory
  15. Monty Python and the Holy Grail
  16. Amlie
  17. Super
  18. The Wizard of Oz
  19. Kill Bill
  20. Star Wars: Episode V
  21. Evil Dead 2
  22. The General
  23. The Dark Knight
  24. Drive
  25. Spaceballs
  26. The Hunchback of Notre Dame
  27. Dawn of the Dead
  28. Up in the Air
  29. Neverending Story
  30. Planet of the Apes
  31. 300
  32. Battle Royale
  33. Tonari no Totoro
  34. Galaxy Quest
  35. Little Shop of Horrors
  36. Alien
  37. The Lion King
  38. Rain Man
  39. Forrest Gump
  40. Hot Rod
  41. Dracula
  42. The Little Rascals
  43. Top Secret!
  44. Moulin Rouge
  45. The Road to El Dorado
  46. Zoolander
  47. Machete
  48. The Room
  49. Filth
  50. Godzilla (2014)
  51. Ra.One
  52. Kung Fu Hustle
  53. Wet Hot American Summer
  54. Megamind

Three Monkeys anmelder Pirates of the Caribbean 4 (2011)

En av rets strste blockbustere blir diskutert i en av sommerens siste episoder.

Sjekk ogs ut Eivinds skriftlige anmeldelse.

Three Monkeys er p Facebook!

Videobloggen hvor jeg, Eivind og Stian diskuterer film har ftt en egen fanside p Facebook. Det frste mlet er f tretti fans, s vi kan gi den en egen adresse. S anbefal serien til venner og bekjente, og om du hater oss, folk du ikke liker.

In other news, vent en videoanmeldelse av Pirates of the Caribbean 4: On Stranger Tides i begynnelsen av neste uke.

Anmeldelse: Sanctum (2011)

Userist handlingsreferat fordi jeg fler for det: En far og en snn og en haug med andre ofre drar ned i en hule og blir stengt inne av vann fordi noen glemte lese vrmeldingen, s de bestemmer seg for svmme ut gjennom et hulesystem. P veien dr folk. Spoiler alert.

Tilbake til virkeligheten: Sanctum har motstridende sider av kvalitet som nr satt sammen gjr den til en helt grei film. Den er med andre ord ikke helt det den kunne vrt, og jeg tror derfor det avhenger mer p ens eget humr om man vil like den, for det avhenger veldig av hva man velger fokusere p.

Den frste delen er det visuelle. Sanctum er en nydelig film, og til tross for at jeg er gtt veldig lei 3D i det siste er dette en av de f jeg liker hvordan de har brukt dybdeversjonen av effekten. Den eneste andre var Avatar, s det er nok ikke noen tilfeldighet at James Cameron har navnet sitt p plakaten.

Det visuelle har ogs en (veldig) svak negativ effekt, i det at den frste halvtimen virket mer som en ekspedisjonsdokumentar enn en fiksjonsfilm. Det er nydelig filmet, bde over og under jorden, og det viser bedre enn mange andre filmer hvor pen naturen egentlig kan se ut, men frem til det faktisk begynner skje noe fler jeg mer at jeg observerer en gruppe med oppdagelsesreisende. Det kan ogs ha noe med skuespillet gjre.

Dette leder meg til den andre siden. Skuespillet i Sanctum er til tider s cheesy at jeg tror de ble smittet av noe nr en av karakterene mooner dem. Det er ikke rent ille, men det er forbi grensen for hvor det gr over til latterlig.

Underplottet som ligger i fokus er forholdet mellom oppdagerlegenden av en far, og snnen som av en eller annen grunn ogs er der, til tross for at han ikke gjr annet enn klage over faren. Det de fleste ikke legger merke til er at disse to karakterene alltid har noe gjre med hver uviktig karakters ddsfall. Min teori er at de planla dette sammen, hvordan de skulle drepe alle en etter en, og enkelt komme unna med det. Det setter et litt nytt perspektiv p ting.


Filmen pner med at dette skal vre inspirert av en sann historie. Det er blitt alt for vanlig ha denne setningen i begynnelsen av en film, og for meg gjr det ingen forskjell p hva jeg synes om filmen, men det er et lite irritasjonsmoment. Dessuten, om alt dette foregr i forhold til en sann historie er det jo veldig beleilig at alt foregikk s bra oppbygget i forhold til et filmplot.


Karakter: Seks av ti.

Three Monkeys anmelder Fast Five

Noen som vil gi oss prisen for merkeligste pningssekvens?

Sjekk ogs ut de skriftlige anmeldelsene fra meg selv og Eivind.

Anmeldelse: Fast Five (2011)

Fast and Furious-serien var aldri helt min greie. Biler med svre spoilere og skinnende pansre har og vil aldri tenne meg. Jeg s Tokyo Drift for noen r siden, men den gjorde et veldig smalt inntrykk p meg, og da jeg s at den fjerde filmen i serien ble kalt det samme som den frste, med unntak av ?the?, trodde jeg det var slutten for den. Men nei, det kom enda en oppflger, og det er visstnok planlagt to til.

Det samme gr for Vin Diesel. Fyren eringen godskuespiller, og det er lett se at han sliter med lre replikker, for ingen vil gi ham mer enn en setning med dialog om gangen. Den eneste grunnen til at han blir castet i s mange filmer er fordi han har en hy badass-faktor. Jeg tror filmen som eksemplifiserer Vin Diesel best er The Chronicles of Riddick, hvor nrt hver replikk var en punchline.

Han har derimot et ganske godt yeblikk. P ett punkt mter han Dwayne ?The Rock? Johnson i en nevekamp, og selv om det ser ganske dumt ut nr de iblant trykker p spoleknappen for at det skal se veldig raskt ut er det verdt det for se to kjemper mtes p denne mten.

Nr det er sagt forstr jeg appellen, og Fast Five er ingen fryktelig film, men det betyr heller ikke at jeg elsket den. Det strste kravet jeg som oftest setter til actionfilmer er om de er oppfinnsomme. Si hva du vil om The A-Team, actionscenen med tanken i fritt fall var oppfinnsom. Machete; bruke tarmene til en person for kaste seg gjennom et vindu og slenge seg ned til etasjen under er oppfinnsomt. Fast Five; Sette en bil i veien for en buss for velte den er oppfinnsomt.

Problemet er at etter pningsscenen hvor dette forekommer skjer det lite spennende fr filmens klimaks. Det blir for det meste brukt tid p planlegge det store kuppet filmen leder opp til. Vin Diesel samler en gruppe med godt over middels talentfulle sjfrer for rane Rios mest velstende mann. De er aldri p noe sted i filmen fem stykker, men de hadde vel ikke tlmodighet til vente med bruke den uoppfinnsomme tittelen til film nummer ni (en mulighet jeg enda ikke utelukker). Nr de frst har kommet s langt kaller de den nok Fast and the Furious i stedet.


Karakter: Fem av ti.


Videoanmeldelse fra Three Monkeys

Les ogs Eivinds anmeldelse av filmen.

Three Monkeys Anmelder Thor (2011)

Dette blir den siste episoden utendrs p en stund. Vi trenger bedre lydutstyr for stenge ute bakgrunnsstyen. Also, jeg overspiller.

Se ogs Eivinds skriftlige anmeldelse.

Three Monkeys Anmelder Scream 4

Three Monkeys forlater kinoen! What a twist!

Anmeldelse: Scream 4 (2011)


I 1996 laget Wes Craven Scream som en kommentar mot sytti- og ttitallets klisjefylte slasherfilmer, og som en avslutning av sjangeren. Filmen ble derimot godt mottatt av bde publikum og filmskapere, og slasherfilmene kom p moten mer enn noen gang fr. N som alle kjente reglene, var det lettere bryte konvensjonene, s da gjorde alle det, og sjangeren ble like uoriginal som fr, men med et nytt regelsett. N er Wes Craven tilbake for hste fruktene fra den frste filmens suksess.

Jeg er ikke noen stor fan av de to andre oppflgerne i serien. Jeg liker hvordan de bruker sin egen posisjon som drivkraft, som hvordan Scream 2 tok for seg oppflgere, mens Scream 3 gikk p triologier, men de fles mer som etterligninger av den frste filmen. De er ikke forferdelige, men de bruker ikke gimmicket i den grad en Scream-film burde. Det eneste Scream 3 gjorde for vise til triologiklisjene var n eneste scene, hvor en avdd karakter snakket til dem fra en VHS. Det som trekker meg er se karakterene ppeke klisjeer fra skrekkfilmer, og de forrige to manglet dette. De er derimot langt fra undvendige.

Scream 4 tar nemlig for seg remakes og reboots, og uten de to forrige ville dette bare vrt ?oppflgeren?. De gjr til og med narr av hvordan skrekkfilmer fr alt for mange oppflgere. De refererer Saw, men det tror jeg bare er fordi de er mer aktuelle. Craven ville nok referert til hans egen Nightmare on Elm Street og dens seks oppflgere om det hadde passet like godt inn.

Wes Craven er den eneste jeg stoler nok p til gjre dette bra. Fyren har laget s mange skrekkfilmer gjennom karrieren sin, med et s vidt spekter av kvalitet at han kan regnes som en egen undersjanger blant skrekkfilmer. En av grunnene til at han kjenner s godt til klisjeene i skrekkfilmer er fordi han har brukt flere av dem selv opp til flere ganger.

Jeg elsket Scream 4, fordi den er et fantastisk eksempel p hvordan drlige klisjeer kan bli brukt p en underholdende mte. Favorittscenen min er n hvor to politimenn diskuterer hvor mye det suger vre lovens lange arm i skrekkfilmer, og ppeker en haug med klisjeer som angr dem, som at man alltid dr om man er en vakt nr pensjonsalderen, har en gravid kone, eller har mindre sex-appeal enn partneren, fr de begge blir drept av en klisj de glemte nevne.

Jeg var bekymret for at Scream 4 bare kom til bli mye av det samme som de tidligere filmene, men dette var det serien trengte for f det opp p et nytt niv. Jeg hper derimot at Craven lar serien ligge n.Det er kanskje p tide ta frem igjen serien om et tir eller to, men frem til da hper jeg han er smart nok til gi seg p topp.


Karakter: Ni av ti.

Se ogs videoanmeldelsen sammen med Eivind og Stian.

Les mer i arkivet April 2012 Januar 2012 Desember 2011
Matias - Enchanted Portraits

Matias - Enchanted Portraits

26, Bergen

En litt utypisk filmanmelder som legger underholdningsverdien i en film som hovedgrunnlag, og synes personlige meninger er viktigere enn fagkunnskap.



Norske blogger

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits