Anmeldelse: Soylent Green (1973)

Dette er en anmeldelse jeg postet på den forrige bloggen min, før jeg startet Enchanted Portraits. Ettersom jeg ikke sier like mye om min mening av filmen, eller prøver å analysere noen av de gode sidene med den, blir dette mer som en rant enn en anmeldelse. I dag poster jeg denne i stedet for å lage en ny anmeldelse, ettersom jeg er alt for oppslukt av Watchmen-tegenserien. Enjoy.

 

##########
#SPOILERS#
###########

Det er få filmer som fortjener et blogginnlegg som denne. Jeg har hørt mye på Jonathan Coultons Chrion Beta Prime (119 ganger i løpet av de tre siste dagene, ifølge iTunes), og jeg fikk med meg linjene:
"Now it's time for christmas dinner.
I think the robots sent us a pie.
You know I love my Soylent Green.
"

Dette fikk meg selvfølgelig til å tenke over ordet, så jeg googlet det. Soylent Green viste seg å være en science fiction-thriller fra syttitallet. Med andre ord var den fra perioden hvor den mest populære typen film var thrillere basert på alt som kunne gå galt med verden. 2001: A Space Odyssey er et godt eksempel på dette (selv om den ble laget i 1968). Den kommer jeg nok også til å skrive om en gang.

Filmen tar sted i året 2022. Personlig liker jeg ikke at folk oppgir årstall i filmene. Når de først har gjort det tar de seg alt for mange friheter. You know, siden det er fremtiden. Denne filmen ikke noe mer moderne ting enn syttitallet. Faktisk, ser alt helt likt ut. Spillgrafikken er lik en blåfarget versjon av Asteroids, bare med mange flere prikker, slik at ingen skal forstå hva som skjer. Jeg tror det var slik skaperne av filmen oppfattet videospill generelt. Blinkende prikker på en skjerm som piper og irriterer voksne, og gjør barna sløvere.

Det eneste som faktisk er usannsynlig i filmen, er populasjonen. Dette er selvfølgelig filmens hva om-plot. Overbefolkning. I New York alene er folketallet 40 millioner. Jeg kan ikke si helt sikkert hva filmen handler om, ettersom jeg faktisk ikke klarte å følge med. Dette var delvis grunnet den dårlige kvaliteten online videoer gir, og delvis det at alle personenen i filmen ser helt like ut. Bortsett fra den ene. Den kjære gamle mannen, som husket en tid da man spiste MAT! Mat er nemlig blitt uhyre sjeldent, ettersom folketallet er doblet fra det er i 2008. Vann ser ikke ut til å være noe problem. Kanskje de har laget maskiner som avsalter sjøvann med enorm hastighet?

51036691254682450784
"They'd have enough salt to last forever."

I stedet har folk gått over til å spise Soylents. For å gi litt variasjon finnes det mange forskjellige farger av Soylents. Filmen åpner med en reklame i bakgrunnen hvor et program blir sponset av Soylent Red og Soylent Yellow. Programmet selv er en reklame for det helt nye Soylent Green. Små grønne kjeks of some kind. Etter det nevnes ikke Soylents på en stund. Hovedpersonen (om det var ham, jeg er aldri helt sikker) finner ganske mye mat i løpet av filmen. To epler, en løklignende greie og han lagde en gryterett også. Den gamle mannen brøt ut i tårer da han fikk en biff i hendene, og utrbrøt at han ikke hadde smakt slik mat siden han var barn, mens hovedpersonen nevner at han aldri før har smakt mat. Soylents går visst ikke under kategorien mat.

Halvparten av New Yorks innbyggere (20 millioner) er arbeidsløse, hvilket resulterer i at det ligger strødd folk overalt i trappene, gatene...overalt. Bortsett fra om kveldene. Da er gatene tomme. Hvordan skjer det? Gatene er ikke tomme om natten i 2008 engang! Om dagen har de ikke noe bedre å ta seg til enn å ligge i veien for hovedpersonen (ja, jeg kaller ham fortsatt det, for jeg fikk aldri med meg navnet hans). De blir sure om de blir tråkket på, men hva forventer de når de deler en trapp med femti andre?

Som sagt var filmen forvirrende, men jeg fikk med meg det jeg TROR er handlingen:
En mann blir drept, og hovedpersonen (som jeg ikke er helt sikker på ER hovedpersonen), etterforsker saken. Han finner ut at livvakten er blitt bestukket, og at morderen ikke bare var en innbruddstyv, men en leiemorder. Mordet var av en eller annen grunn satt opp som et innbrudd. Hvordan de kom fram til det i det hele tatt, når han ikke tok noe som helst, er uvisst. Dette er også grunnen til at hov...greit, jeg googler det...Charlton Heston kommer fram til at det ikke var et innbrudd. Da han besøker livvaktens leilighet (alle som har jobb har leilighet. Resten ligger i trapper) finner han en skje med rester fra bringebærsyltetøy. Som all annen mat, er dette selvfølgelig en sjeldenhet. Bringebærsyltetøy koster 150 dollar glasset. Rundt 1000 kroner i dag. Hva blir det i 2022? Hva var det i 1973? Uansett, han finner ut at drapet på whatshisname var et nødvendig drap for å skjule spor for noe. Den gamle mannen får tak i en bok, som han gir videre til en bibliotekardame på hans egen alder. Hun vet av en eller annen grunn, ved å se på boken fra 2015 (?) hele løsningen på mordet.

I stedet for å gå til sønnen sin, som jobber i politiet, bestemmer han seg for å ofre seg selv for å avsløre sannheten.
"Death Benefits, go to table two and three". De driver visst med aktiv dødshjelp i denne filmen. I form av spa. Den gamle mannen legger seg på en båre, velger en farge, musikk, og får en ganske hyggelig død. Med hovedpersonen (unnskyld, Charlton Heston) som gråter i observasjonsrommet ved siden av. Før han dør, mumler den gamle mannen noe til Hingston at han må få fram sannheten. Så NÅ forteller han ham det?

Når mannen er død er det ingen jeg kan kjenne igjen i filmen lenger. Heston følger etter båren. Legene i hvitt triller ham inn i et rom hvor de av en eller annen grunn kaster ham opp i, og dette er det beste med filmen, EN SØPPELBIL SOM BLIR KJØRT AV NINJAER! Virkelig, søppelninjaer? Siden Heston er bestemt på å finne ut sannheten faren (?) ikke gadd fortelle ham om, sniker han seg om bord i søppelbilen ved å hoppe ombord der likene blir kastet inn. Han er ikke blant de smarteste. Han tar tydeligvis ikke noen skade av dette, siden søppelbilen ikke har mosefunksjon. Han klatrer opp på taket av søppelbilen, og tar seg en tur ut på landet. Her kommer han til en fabrikk, der likene blir dumpet ut, og lagt på rullebånd. Han følger rullebåndet, og finner ut at likene blir brukt til å lage SOYLENT GREEN. Han rømmer derfra, men på veien blir han skutt gjennom magen. Hyggelig. Han fortsetter derimot som om ikke så mye har skjedd. Han løper inn i en form for sovesal, hvor det sover folk OVERALT. Dette er om kvelden, så det er ingen i gatene. Alle har samlet seg inn i ett eneste rom. En fyr ser ut til å bli ganske sur for at Heston vandrer rundt, og bestememer seg for å angripe ham. De få sengene som er i rommet blir veltet over alle de andre, og etter en litt merkelig kamp klarer Heston å stikke angriperen med en kniv. En annen politimann kommer inn og komplimenterer ham for det. Denne filmen har god moral: Drap er en god gjerning, så lenge du selv blir angrepet først. Oh, og ikke spis Soylent Green. Den er mer human enn deg.

Før han blir båret vekk får han gitt budskapet videre til politimennene og innbyggerene som er der, "Soylent Green is people! We must stop them, somehow!", før filmen avsluttes med et nærbilde av den blodige armen til Heston. Men come on, hva er det for en avslutning? Oh, right. Syttitallet.

Denne filmen er blant de mest kjene science fiction-filmene of all time. Jeg forstår hvorfor, men det hindrer den ikke i å være utrolig dårlig. Menhei. Jeg liker det.

soylentgreen1
Jeg burde også kommentere denne filmplakaten jeg fant. Det står: "It's the year 2022...People are still the same. They'll do anything to get what they need. And they need SOYLENT GREEN."

Dette er ikke reklame for filmen. Det er reklame fem minutter av filmen. Det var bare ti minutter av filmen som handlet om Soylent Green i det hele tatt. I begynnelsen, da de så vidt nevnte det nye Soylent Green på reklamen, og selvfølgelig på slutten, med filmhistoriens nittende beste sitat (yeah, den er kåret til det). Bildet er fra en gang i midten av filmen, da Soylent Green for første gang kommer på markedet. De har altså ikke smakt Soylent Green, men likevel MÅ alle ha det? Jeg kunne sagt at de trenger dem for å spise, men de gjør det jo klart helt i begynnelsen av filmen at det finnes mange andre farger.

Tenk deg dette: Det er førti millioner mennesker i New York, og alle vil ha de samme få kiloene av Soylents som bare selges en dag i uka (tirsdag). Folk har gått tilbake til bodsalg, av en eller annen grunn, mest sannsynlig fordi det ikke lenger er matvarer å selge. Det skal tydeligvis være en slags tenkescene for å vise hvor desperate folk er blitt. Politiet dytter vekk folk, mens en fyr som prøver å skyte politiet ender opp med å treffe sivile. Når politiet ikke lenger strekker til, who you gonna call? SØPPELNINJAENE! De kjære søppelninjaene kommer med annleggsmaskiner, som vist på bildet, og lemper folk bak i lasteplanet sitt. Jeg aner ikke hva som skjer med dem etter det. Om de bare blir fraktet vekk, eller om de blir "soylet" er uvisst. Jeg forsto, som sagt, ikke så mye. Det er også en som blir most av skuffen. I fremtiden blør man maling.

7 kommentarer

Kunstner Catzy Munster

07.okt.2009 kl.14:41

kun 610 ja, shoppet 63 filmer i sommer i USA, utrolig så mye man kan finne der nede som man ikke trodde fantes.. ja, jeg titta litt på de 50-pack samlingene for lenge siden og fant ut at jeg har de fleste av horror klassikerne pluss at lyden er mono og uklar og det er ikke undertekster på dem så jeg står over =P .. det er noe med det å ha filmer enkeltvis for det fyller opp mer, haha.. også holder jeg meg kun til grøssere, Disney og noe krigsfilmer i helheten så, hehe..

Nims

07.okt.2009 kl.16:11

SV: Ja, Twilight kan bare gå og legge seg. Dette er skikkelige saker (håper jeg).

Matias - Enchanted Portraits

07.okt.2009 kl.17:41

Catzy Munster: Jeg pleier som oftest også å boikotte filmer som ikke har undertekst, men når jeg kan få femti filmer for så lite gjør jeg gjerne et unntak for det tilbudet.

Catzy

07.okt.2009 kl.19:49

er ikke det at det ikke er undertekster (tror du jeg hadde shoppa som en gal i USA da? :P) men når lyden er mono-kvalitet og filmene er gamle i seg selv.. remakes er noe jeg boikotter!

Matias - Enchanted Portraits

07.okt.2009 kl.20:56

Catzy: De fleste DVDer, selv i USA, har vel engelske undertekster?

Catzy

07.okt.2009 kl.21:36

de nyere fleste har men også mange av de (gamle vanligvis) som ikke har.. jeg har en del DVDer uten undertekster :) men det blir en vane selvfølgelig.. vanligvis på boxer over 3-4 filmer per plate har ikke undertekster har jeg lagt merke til

Matias - Enchanted Portraits

07.okt.2009 kl.22:30

Catzy: Jeg liker ikke når de legger flere filmer inn på samme disk, for da kan man ikke kjøpe egne covre til dem om man misliker bokser.

Skriv en ny kommentar

Matias - Enchanted Portraits

Matias - Enchanted Portraits

20, Lillehammer

En litt utypisk filmanmelder som legger underholdningsverdien i en film som hovedgrunnlag, og synes personlige meninger er viktigere enn fagkunnskap.



Norske blogger

Kategorier

Arkiv

Related Posts with Thumbnails
hits