Anmeldelse: Pleasantville (1998)

pleasantville

Pleasantville er uten tvil en av de beste filmene jeg har sett p lenge, og det gjr den ogs til en vanskelig anmeldelse skrive, for jeg fler ikke at jeg er i stand til gjre den rett.

Tobey Maguire og Reese Witherspoon spiller David og Jennifer, et tvillingpar med totalt ulike personligheter. Mens Jennifer er den mest populre jenten p skolen, er David en nerd som bruker tiden sin p pugge fakta fra en femtitallsserie, Pleasantville. Da de en dag krangler om fjernkontrollen flyr den i veggen, og knuses. Sekunder senere str det en TV-reperatr p dren. Han gir dem en fjernkontroll som sender dem begge inn i Pleasantville, hvor de erstatter to av karakterne. Om man godtar denne utslettelsen av logikk, vil man mest sannsynlig nyte resten av filmen.

oomph
The new atomic-powered remote control. Now with 20 % more Oomph!

Som i mange andre femtitallskomedier er Pleasantville sensurert for alt vi ser i moderne serier i dag. Alle har gode liv, gode jobber, og det finnes ikke noe klassesystem. I Pleasantville eksisterer ikke regn, depresjon, skilsmisser eller sex. Karakterene har barn, men da sexreferanser ikke eksisterer i serien, vet ingen hva det er.

David har studert serien i revis, og kan alle replikkene fra alle episodene, og fr dermed ikke store problemer med passe inn. Jennifer er derimot et barn av den moderne verdenen, og likt det moderne mennesket nekter hun tilpasse seg miljet, men lar miljet tilpasse seg henne. Etter ha lrt karakterens love interest om sex starter hun, uten vite det, en kjedereaksjon som gradvis farger livene til innbyggerene i Pleasantville. Bokstavelig talt.

Etter hvert som menneskene i byen forandrer seg, eller utbryter en form for lidenskapelig flelse, blir de selv og omgivelsene deres farget. Resten av filmen viser hvordan de konservative menneskene i byen prver stoppe den kende veksten av fargede mennesker (sett inn penbar rasismemetafor her). Dette er et godt eksempel p hvordan noen mennesker bare ser verden i svart og hvitt.

pleasantville1
Om klrne skifter farge sammen med personen, hvorfor forblir sminken gr?

Filmen er fylt med metaforer, moraler og skjulte meninger. Jeg tror ikke engang jeg kan komme i nrheten av finne dem alle, kanskje ogs fordi filmen gir et forskjellig inntrykk til hver person.

Den beste replikken i filmen er den aller siste, hvor de viser at uvisshet ikke ndvendigvis trenger vre negativt, og at man ikke trenger bekymre seg for frykten ved det ukjente, men ogs gleden ved kunne utforske nye muligheter. En idealverden ville ogs vrt en fargels verden, og Pleasantville er et godt eksempel p hvordan den moderne verden ikke har lidd like mye nedgang som man skulle tro. Vr tid er mye mer fargerik enn det den var for femti r siden, og selv om vr tid har mange negative sider, betyr ikke det at man ikke kan finne noe positivt ved dem.

10
Karakter: Ti av ti.

7 kommentarer

BlackBarbie

29.okt.2009 kl.03:40

filmen er jo dritt bad liksom hehe liker den ikke :=)
Den er kjempefin- Liker den.

Susanne

29.okt.2009 kl.03:56

Elsker den :)

Drit kul film :)

(^o^) - Irene

29.okt.2009 kl.06:49

Elsker den filmen

Pia Susanne

29.okt.2009 kl.08:25

Den m jeg se :)

Kunstner Catzy Munster

29.okt.2009 kl.09:07

denna m jeg f med meg ogs gitt!

Pia Susanne

29.okt.2009 kl.14:51

Takk for kommentaren :) Skal forresten se pleaseantville i kveld, s det blir bra :)

Skriv en ny kommentar

Matias - Enchanted Portraits

Matias - Enchanted Portraits

20, Lillehammer

En litt utypisk filmanmelder som legger underholdningsverdien i en film som hovedgrunnlag, og synes personlige meninger er viktigere enn fagkunnskap.



Norske blogger

Kategorier

Arkiv

Related Posts with Thumbnails
hits